I et høyst ordinært næringsbygg i Palo Alto sitter nordmannen Sebastian Wigstrøm på et sparsommelig innredet kontorrom. Et stort whiteboard på hver kortside og et skrivebord på hver langside er alt som omkranser ham der han sitter iført hettegenser og jobber på laptopen som er tapetsert med klistremerker.
Akkurat slik en programmerer skal opptre her i Silicon Valley.
– Haha, ja det er vel sånn det skal være, sier 24-åringen.
Sluttet hos McKinsey
For fem år siden begynte Wigstrøm å studere ved Stanford, prestisjeuniversitetet i Palo Alto i California. Som dyktig svømmer fikk han stipend for å studere og de to første årene var han en del av svømmelaget på universitetet.
Foruten å «svømme mens jeg studerte ved siden av de to første årene», jobbet han som lærerassistent og tok en grad som maskiningeniør. Ifjor sommer var han ferdig, og fikk utmerkelse som følge av å være blant de fem beste prosentene blant studentene.
Han fikk en sommerjobb hos Ericsson og ble headhuntet til McKinsey. Der sluttet han etter syv måneder.
– Eh, det er vel ikke så lett å si nei til McKinsey, og mange rundt en mener det er dumt om man ikke tar tilbudet. Men det var ikke det jeg hadde mest lyst på nå, sier han.
For det var å starte et eget selskap han ville.
– Som konsulent leverer du en rapport og er ferdig med jobben, mens du ikke er med og ser om den tas i bruk og selskapet gjør det bedre. Jeg ville gjøre noe der jeg var med helt fra starten, sier han.
Han hadde funnet tonen med sin egen prosjektleder i McKinsey, og de to hadde flere ganger pratet om å starte noe sammen. De trengte bare en god idé.
Lei gebyrer
Ideen kom i februar i år. Wigstrøm er en mann med orden i sakene, og gikk ukentlig gjennom kontoutskriftene sine. Der oppdaget han at den amerikanske banken hans nok en gang hadde tatt et gebyr for å ha overtrukket en konto, mens det fantes midler på andre kontoer.
I stedet for å ha et varslingssystem der han fikk beskjed, eller at banken automatisk overførte midler fra en av hans andre kontoer, valgte de å ilegge et gebyr på flere hundre kroner. Det var ikke første gang dette skjedde, og heller ikke første gang han ringte og klaget til banken.
Etter å ha blitt satt over oppover i systemet flere ganger, ble gebyret tilbakebetalt. Wigstrøm gikk gjennom alle bankutskriftene og så at det blant annet var et «månedlig gebyr» på seks dollar. Ingen forklaring, ingen begrunnelse. Bare et gebyr for at nok en måned var gått. Måtte det være sånn?
I enda større grad enn i Europa, lever amerikanske banker av gebyrer og kredittkort med ekstremt høye renter.
– Jeg gikk nøye gjennom de andre bankenes forskjellige tilbud, og bestemte meg for å bytte bank. Jeg så frem til å gå og avslutte kundeforholdet i min gamle bank. Da jeg gjorde det, prøvde de å unngå å miste meg som kunde ved å si at flere av gebyrene kunne fjernes. Da var det plutselig ikke noe problem - når man sa fra.
Han ble sint fordi banken ikke fortalte alle om det, og heller baserte seg på at kunder ikke legger merker til alle de små bekkene av gebyrer.
Wigstrøm og medgründeren hadde fått sin idé, sluttet i McKinsey og startet selskapet Henry Labs i april i år.
Privatøkonomi-assistent
Nå legger de siste hånd på betaversjonen av den første appen. Den heter heter «Clerkie» og er en personlig dataassistent for privatøkonomien.
– Det er en slags «Siri» for finans, sier han, og henviser til det innebygde dataprogrammet i Apples produkter som tar taleordre.
Ved å sette opp grunnleggende informasjon om bankkontoer, kredittkort og betalingsmottagere, kan brukere chatte med appen, som drives av maskinlæring. Denne måten å kommunisere med datasystemer er kommet for fullt i en mengde apper i år.
For å unngå unødvendige gebyrer for overtrekk eller skjulte gebyrer, følger appen med på finanstjenestene dine, og varsler deg før gebyrene kommer.
Man får også finansielle råd, som hvor man får beste sparing, beste kredittkort og lignende basert på ens personlige økonomi.
Forretningsmodellen baserer seg på at Wigstrøms selskap får en provisjon fra kredittkortselskapene når kunder kommer fra Clerkie til dem.
Det er en vanlig måte for kredittkortselskapene å rekruttere kunder på, og Wigstrøm sier provisjonen ikke styrer hvilke råd kundene får.
– Vi bare hjelper dem til å sammenligne hvilke kort som inneholder hva, sier han.
Vi bare hjelper dem til å sammenligne hvilke kort som inneholder hva
I godt selskap
I sommer fikk Wigstrøms selskap plass på et inkubatorprogram hos Venrock, et investeringsfond som var med i første investeringsrunde med både Intel i 1969 og Apple i 1978.
Da programmet var over for noen uker siden, fikk de tilbud om å bruke kontoret gratis og få råd fra investorer og andre selskaper som holder til i samme bygning.
– Det er ingen forpliktelser eller krav om å gi bort eiendeler. De ser på det som en mulighet til å følge med på oppstartselskaper helt fra starten, og for oss er det viktig å ikke bruke andres penger før vi kan levere et produkt som er bra, sier han.
Hverdagen er akkurat like glamorøs som de trauste næringsbyggene som huser oppstartselskapene i Silicon Valley: Wigstrøm leier et rom sammen med kjæresten i et hus hvor det bor fem stykker. Stort sett sykler han til jobben, hvor han ofte jobber langt på kveld. Slik er livet i et lite oppstartselskap i San Francisco-området.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.