– Jeg har ikke tatt mange telefoner ut. Jeg kan nesten ikke huske noen. I virkeligheten er alt bygget gjennom at folk har henvendt seg til meg, sier Trond Riiber Knudsen (52).
Siden han gikk ut av McKinsey etter 23 år ifjor sommer, har Knudsen bygget seg opp en portefølje av investeringer som inneholder flere av de mest omtalte norske gründerselskapene: Han har investert i selskaper som Nabobil.no, HipDriver og Lotel, solenergiselskapet Otovo, og helseteknoselskaper som Your MD og No Isolation – og også 24 andre selskaper innen teknologi, digitale tjenester og vekstmarkeder (Afrika).
– Delingsøkonomien er ikke en døgnflue. Den grunnleggende økonomiske attraktiviteten i delingsøkonomimodellene er så åpenbar. Så er det alltid et spørsmål om hvem som vil vinne og hvilken forretningsmodell som er best, sier Knudsen.
Fra sitt kontor rett bak Slottet, forsøker Knudsen å finne det neste norske teknoselskapet som skal bli ledende på verdensbasis – og å være en døråpner inn mot partnere i det norske næringslivet.
Investeringene følger samme mønster: Knudsen møter gründere gjerne flere ganger, og forsøker å komme med råd også før han eventuelt går inn med penger. Liker han totalpakken, investerer han mellom 0,5 og fire millioner i selskapene.
Les også: Dirtybit gjentar suksessen
En engleinvestor
– En typisk investering ligger mellom halvannen og to millioner. Jeg må få en stor nok eierposisjon til at det er meningsfullt – ikke langt under to–tre prosent, men heller ikke majoritet. Jeg går ikke inn i styrer, men er heller en fri rådgiver til gründere og toppteam. Det blir som en engleinvestor, sier Knudsen.
Engleinvestorer er en betegnelse på investorer som gjerne skyter inn de første pengene i en oppstartsbedrift. I investorrekken, plasserer de seg gjerne mellom startsstøtteorganer, som Innovasjon Norge, og venturekapitalister.
Denne typen investorer går gjerne inn i selskapene som rådgivere og mentorer, i tillegg til å plassere en seks- eller syvsifret sum i selskapene.
Knudsen mener å se et helt annet aktivitetsnivå enn tidligere på den norske gründerscene, men sier det er få som er blitt «systematiske» engleinvestorer.
Les også: Pr-topp starter gründerfabrikk
– Det er faktisk ganske mange investorer som gjør en og to investeringer i gründerselskaper. Dette er ofte fordi man har kjennskap eller relasjon til en gründer. Men det er ganske få som jobber systematisk med å bygge en portefølje av tidligfaseinvesteringer, og der tror jeg flere kan tenke mer ambisiøst, sier Knudsen.
Knudsen viser til forskning fra Angel Resource Institute i USA når han forklarer sin taktikk.
– For å få god avkastning må ha en større portefølje. Én investering vil høyst sannsynlig ikke gi avkastning, ei heller seks investeringer. Men når man kommer opp på 30 investeringer, gir det i snitt 2,5 ganger tilbake på investeringen. Det har vært grunnlaget mitt for å lage en portefølje, sier Knudsen.
Tre krav
Administrerende direktør i Norsk Venturekapitalforening, Rikke Eckhoff Høvding, sier at det har vært en mangel på tidligfaseinvesteringer, men at ting er i ferd med å skje.
– Vi ligger fortsatt litt bak enkelte andre europeiske land, men det er mer trykk på denne fasen nå. Det ser vi gjennom Regjeringens presåkornordning, i tillegg til initiativer som Angel Challenge. I tillegg kommer det flere forretningsengler, som Trond Riiber Knudsen er et eksempel på, sier Høvding.
For å investere i oppstartsselskaper, krever Knudsen at gründerne må være villige til å ta imot råd, er profesjonelle, ydmyke og med en evne til å løse problemer i fellesskap.
I tillegg er målet med techinvesteringene at selskapene skal bli verdensledende innenfor sitt område.
Og til slutt trekker Knudsen frem det sosiale aspektet – at selskapene skal kunne bidra til ressursoptimering.
– Ut ifra individuell kompetanse er norske gründere veldig kompetente. Man er i forkant på teknologi, har fantastiske og dyktige team og er langt fremme på maskinlæring og data science. Man er også flinke til å hente utenlandske talenter. På den andre siden lider man av at hjemmemarkedet er lite, at man ikke får skalert, og gjerne faller i fellen om at du blir veldig forelsket i den første kunden og heller blir et konsulentselskap istedenfor å tenke globalt, sier Knudsen.
Høvding i Norsk Venturekapitalforening har også inntrykk av at norske gründere generelt er flinke i idéfasen, og langt fremme på teknologien. Men på ett område kan rådgivere og mentorer hjelpe norske gründere.
– Vi kan lære litt av svenskene og bli flinkere på kommersialisering, og noen vil også si selvskryt, sier Høvding.
Knudsen anslår å ha møtt 150 gründere siden oppstarten ifjor høst, og vurderer markedet som attraktivt.
– Dette er et marked som flere burde engasjere seg i. Det er veldig mye spennende og god gründeraktivitet, med potensial til å gjøre det bra globalt. Særlig tenker jeg at familieselskaper med mye likvide midler burde engasjere seg. Dette handler også om samfunnsmessig ansvar, og det er viktig at vi alle bidrar, sier Knudsen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.