Witzøe-familiens Kverva-konsern, som blant annet inkluderer eierskapet i børsnoterte Salmar, hadde samlede driftsinntekter på 27,9 milliarder kroner i 2022, fremgår det av toppselskapet Kvarv as' ferske årsregnskap.
På topplinjen økte omsetningen fra 22,9 milliarder kroner året før. Resultatet før skatt var nærmest uendret på 3,2 milliarder kroner.
I årsberetningen bruker styreleder Gustav Witzøe senior anledningen, nok en gang, til å fyre løs mot både lakse- og formuesskatten.
– Vi ønsker å beholde så mye som mulig av verdiene til nye investeringer og innovasjon som gir verdiskaping og arbeidsplasser. Den norske formuesskatten, som de fleste andre OECD-land har avskaffet, har i en årrekke vært en begrensende faktor. Formelt er skatten en personskatt som pålegges eiere bosatt i Norge, men i realiteten er det en bedriftsskatt som må betales gjennom utbytte fra selskapet, skriver Witzøe.
Kvarv er toppselskapet i Witzøe-familiens Kverva-konsern, og består av over hundre selskaper innen havbruk og oppdrett. Størst av dem er ovennevnte Salmar.
Det er Gustav Magnar Witzøe som er oppført med den største eierandelen i Kvarv, men det er Witzøe senior som har den kontrollerende andelen med sine a-aksjer.
Nok et hjertesukk
Der det i tidligere årsberetninger er blitt viet mye plass til hjertesukk over formuesskatten, får denne nå også selskap av den mye omtalte lakseskatten som ble introdusert i fjor høst.
– Det var en trist dag for alle verdiskapende miljøer i Norge da Stortinget 30. mai 2023 vedtok å innføre enda en særskatt på norsk havbruk, skriver Witzøe og fortsetter:
– Vel vitende om at selv ikke en illusjonist kan bruke de samme pengene to ganger, har et politisk flertall bestemt seg for å inndra store deler av den viktigste kapitalkilden for verdiskaping, innovasjon og sysselsetting på norskekysten.
Witzøe går nok en gang til angrep på finansminister Trygve Slagsvold Vedum forsvar av grunnrenteskatten, som blant annet har gått ut på at de utenlandskeide oppdrettsselskapene også blir rammet.
– Som om det skulle være spesielt ærefullt å skape mistillit til Norge internasjonalt.
Han slår nå fast at norske myndigheter har «tatt beslag i norske aksjonærers verdier i norske bedrifter som produserer sjømat fra to kanter». Fra den ene siden, et kraftig sugerør inn i bedriftene ved grunnrenteskatten og beskatning av nasjonalt eierskap fra den andre siden, som Witzøe selv skriver.
– Kystens folk burde kanskje vært litt mer skeptiske da ledende politikere, som nå styrer landet, kom på besøk før siste stortingsvalg og lovet at grunnrenteskatten ikke skulle bli innført.
Witzøe diskuterer også løst og fast om mulig utflytting fra Norge, og skriver at det aldri er blitt gitt noe evigvarende løfte om å bli boende.
– Hva fremtiden vil bringe vet ingen, heller ikke om våre eieres bostedsadresse, men foreløpig biter vi oss fast i håp om en ny regjering og et nytt flertall på Stortinget om to år.
Dropper utbytte
I beretningen bruker Witzøe også plass til å ta opp noen av de store temaene for 2022, som også for Kverva-konsernet var en svak krone og høy inflasjon, men også høye råvarepriser.
– Norsk havbruk er også sterk preget av en kraftig kostnadsøkning som er blitt vesentlig forsterket av en svak krone. Produksjonsveksten har vært moderat, som igjen har ført til at effektivitetsgevinster har vært vanskeligere å ta ut.
Han kaller det en mager trøst at laksemarkedet har vært sterkt som følge av svak tilbudsvekst og inflasjonspress, og sier at forslaget om lakseskatten overskygget det hele.
– Stor makroøkonomisk usikkerhet, kombinert med en spent sikkerhetspolitisk situasjon mellom øst og vest, gir et usikkert bakteppe.
Etter et utbytte på 1,25 milliarder kroner i 2021 ble det ikke tatt ut noe utbytte i fjor.
– For regnskapsåret 2022 har aksjonærene hentet kapital til å dekke skatteforpliktelsene ved å redusere selskapets utbyttegjeld som ble etablert i 2021. Det er derfor ikke satt av for utbytte i 2022, heter det i beretningen.
Knut-Olav Skjetne har for øvrig gått inn i rollen som daglig leder i toppselskapet Kvarv fra 20. juli i år. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
