I en epost skrev den lokale banksjefen at en selskapsinntekt på 1,4 millioner kunne overføres direkte til én av de to eierne bak selskapet. Den andre eieren så aldri noe til pengene. To år senere, i 2016, var eiendomsutviklingsselskapet Husilia konkurs.

– Banken har involvert seg i selskapets indre anliggender på en måte som har medført at et betydelig beløp ble unndratt fra innbetaling til selskapet, heter det i en fersk dom fra Jæren tingrett.

– Det er rettens oppfatning at aktsomhetsnormen må være streng for en profesjonell finansaktør som Handelsbanken.

Ifølge dommen, som ikke er rettskraftig, må Handelsbanken betale tilbake alle pengene den uvitende medeieren hadde lånt til det konkursrammede selskapet, nær åtte millioner kroner.

Store planer

Da Jan Sølve Hapnes ble med på å starte eiendomsinvesteringsselskapet Husilia i 2006, var planene store. Ideen var å kjøpe gamle hus og videreselge til boligutviklere. På grunn av sykdom ble den tidligere reklamemannen nokså raskt en passiv partner i Husilia, selv om han eide halvdelen og fungerte som styreleder. Den andre eieren sto for den daglige forretningsdriften, mens Hapnes lånte sine egne penger til selskapet i påvente av de store gevinstene Husilia håpet å realisere.

I 2013 så det lyst ut. Da signerte Husilia en opsjonsavtale med Eiendomsgruppen Vest, som innebar at sistnevnte skulle betale 13 millioner kroner pluss en variabel sum for to eiendommer Husilia eide på Sola. For å sikre seg eksklusivitet til forventet tiltredelse av opsjonsavtalen i 2016, skulle Eiendomsgruppen Vest betale en opsjonspremie umiddelbart. Banksjefen gjorde det i sin epost klart hvordan utbetalingen kunne foregå. Det er utbetalingen av denne opsjonspremien på 1,4 millioner kroner som er stridens eple.

I strid

Hapnes oppgir at det tok lang tid før han ante pengene var kommet på avveier.

– Jeg fikk ikke vite om det før i forbindelse med årsregnskapsavslutningen. Da kom revisor på banen og sa det manglet en innbetaling, sier Hapnes.

Hos forretningspartneren var det ingen penger å hente. Likviditetssituasjonen i selskapet ble stadig mer anstrengt. Handelsbanken skrudde i tillegg opp renten fra fire til 13 prosent.

– I mai 2016 begjærte jeg oppbud. Jeg fant ikke nok midler til å holde det flytende, sier Hapnes.

Eiendomsgruppen Vest trakk seg fra opsjonsavtalen etter at konkursen ble åpnet, og kjøpte i stedet de aktuelle eiendommene på Sola for 8,8 millioner kroner på tvangssalg.

Kausjonsansvar

Da konkursen var et faktum, gikk også andre av Hapnes' eiendommer med i tvangssalget. Hapnes mener kausjonsavtalene var ugyldige på grunn av uriktig informasjon fra forretningspartneren, men han får ikke medhold av Jæren tingrett. Nå vil han anke.

– Også på prinsipielt grunnlag ønsker jeg å prøve for lagmannsretten om det holder for en autorisert storbank å låne ut 10–15 millioner utelukkende basert på falske opplysninger låntager oppgir til banken, for deretter å kreve kausjon fra meg som uvitende tredjepart, sier Hapnes.

Handelsbanken vil også anke dommen, men da knyttet til erstatningsansvaret.

– Vi har lest dommen. Vi er fornøyde med at tingretten har gitt oss fullt medhold i hovedspørsmålet om kausjonene er gyldige. Når det gjelder erstatningskravet, er vi derimot uenige med tingrettens vurderinger. Derfor anker vi denne delen av saken til lagmannsretten, sier kommunikasjonsdirektør Lars N. Sæthre i Handelsbanken. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.