De første tollene kom i januar 2018 da USAs president Donald Trump innførte toll på solcellepaneler og vaskemaskiner for all import til landet. Et par måneder senere innførte USA nye tollsatser på stål og aluminium.
Handelskrigen starter for alvor i juli 2018 da USA innførte 25 prosent toll på kinesiske varer verdt 34 milliarder dollar og Kina svarte med samme mynt. Siden har konflikten eskalert og nå har de to stormaktene i praksis innført toll – eller planlegger å innføre toll – på alle importvarer fra hverandre.
Her er seks grafer som viser hvordan økonomien til de to stormaktene har utviklet seg under handelskrigen de to siste årene.
Svakere vekst
Veksten i Kinas bruttonasjonalprodukt (bnp) har avtatt de siste to årene, fra 6,8 prosent i første kvartal 2018 til 6,0 prosent i tredje kvartal 2019. Veksten kommet riktignok noe ned fra tidligere svært høye nivåer.
Bnp er det vanligste og bredeste målet for å ta temperaturen på et lands økonomiske utvikling.
– Handelskrigen har definitivt påvirket den økonomiske aktiviteten i negativ retning, men mer som følge av stemningseffekter enn selve tariffene. Konkret har usikkerheten og mangel på forutsigbarhet bidratt til lavere kapitalinvesteringer og industriaktivitet både i USA og Kina, sier Christian Lie, sjefstrateg i Danske Bank.
I tredje kvartal var bnp-veksten i USA på 2,1 prosent. Danske Bank tror veksten i USA vil bremse fra 2,3 prosent for året 2019 til 1,7 prosent i 2020.
Christian Lie sier amerikansk økonomi fikk et løft etter Donald Trumps skattelettelser i 2018, men at disse lettelsene gradvis er blitt borte i veksttallene samtidig som industrien har senket produksjonsnivået. I Kinas tilfelle er det blant annet myndighetenes innstramning av kredittgivning som har gitt lavere vekst, ifølge Lie.
Ingen endring i USAs handelsunderskudd
USAs store handelsunderskudd mot Kina, og verden for øvrig, har vært en av Trumps kjepphester både gjennom valgkampanjen og under hans presidentskap. Han har lovet å bekjempe urettferdig handelspraksis.
Så langt har toll på kinesiske varer ikke redusert handelsunderskuddet til USA. I perioden januar til oktober 2019 beløp det amerikanske handelsunderskuddet seg til 520 milliarder dollar. Kina representerer 40 prosent av det amerikanske underskuddet.
15. januar vil USA og Kina signere den såkalte «fase 1-avtalen». Tidligere har landene sagt at denne avtalen vil innebære at Kina øker sine kjøp fra USA med 200 milliarder dollar over to år, mens USA avblåser den siste tolløkningen på varer verdt 156 milliarder dollar.
Christian Lie i Danske Bank mener Kinas eksport til USA samtidig må halveres for at Trump skal se et markant fall i handelsunderskuddet ettersom Kina eksporterer rundt fire ganger mer til USA enn de importerer fra USA.
– En slik strukturell endring er lite sannsynlig og trolig vil derfor handelsunderskuddet mot Kina bestå som en torn i Trumps øye og fortsatt underbygge et konfliktfylt forhold mellom stormaktene, sier han.
Svekket industri
PMI-tallene for industrien er blant de mest fulgte nøkkeltallene blant økonomer og analytikere. Disse baserer seg på svar fra innkjøpssjefer rundt om i ulike land. I takt med at veksten i global økonomi har bremset opp har også utviklingen i PMI-tallene vært negativ.
Tall over 50 indikerer økt aktivitet i industrien, mens tall under 50 indikerer det motsatte.
Gjennom store deler av 2019 har kinesiske PMI-tall ligget like under 50-tallet, men spratt i november litt opp. PMI-tallene i USA har falt kraftig de siste to årene og ligger nå under 50.
Bra privat konsum
Det har vært god vekst i detaljhandelen gjennom det siste året både i USA og Kina. Privat forbruk utgjør mesteparten av USAs bruttonasjonalprodukt og er således ryggraden i amerikansk økonomi. I Kina utgjør privat forbruk rundt 40 prosent av bnp.
Ifølge Christian Lie har rekordlav arbeidsledighet i USA, kombinert med god lønnsvekst og dempet inflasjon styrket kjøpekraften.
– Detaljhandel reflekterer det som er bærebjelken i verdensøkonomien og som trolig bidro til at resesjonen ble unngått i 2019, sier han.
Sterkere dollar
En sterk amerikansk økonomi og investorer som foretrekker «sikre havner» økte etterspørselen etter amerikanske dollar gjennom fjoråret.
På motsatt side tillot kinesiske myndigheter at kinesisk yuan svekket seg. Donald Trump har tidligere anklaget Kina for valutamanipulasjon, men Det internasjonale pengefondet (IMF) slo i fjor høst fast at verdien på yuan var i tråd med Kinas fundamentale økonomiske utvikling.
Et godt børsår
Det amerikanske aksjemarkedet har gått mye det siste året. Også kinesiske aksjer har i snitt fått en hyggelig opptur. Trekker man linjene to år tilbake har imidlertid Shanghai-børsen falt rundt åtte prosent, mens den brede S&P 500-indeksen i USA har steget 21 prosent.
Særlig på tampen av fjoråret styrket aksjemarkedene seg. Ifølge rente- og valutaanalytiker Ingvild Borgen Gjerde i DNB Markets kan det delvis tilskrives troen på at veksten har «bunnet ut» og aktiviteten er på vei opp igjen inn i det nye tiåret.
– Hvorvidt det viser seg og være riktig eller ikke vil derfor være avgjørende for hvordan markedene utvikler seg i året som kommer, skriver hun i en morgenrapport torsdag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.