18. april ble det åpnet for at selskaper som er blitt hardt rammet av koronakrisen kan søke kompensasjon gjennom kompensasjonsordningen for næringslivet.

Siden åpningen har i underkant av 30.000 foretak søkt om støtte, og det er hittil utbetalt omtrent 885 millioner kroner. Om lag 19.000 foretak har fått innvilget støtte mens cirka 8000 har fått avslag, skriver Skatteetaten i en pressemelding.

Det er Skatteetaten som har ansvaret for å forvalte kompensasjonsordningen.

– Hittil er det ingenting som tyder på at svindelforsøk er utbredt, men det betyr ikke at vi trapper ned på kontrollvirksomheten. Vi har noen saker under behandling hvor det er mistanke om uberettiget tilskudd, men foreløpige indikasjoner i etterkontrollene tyder ikke på omfattende misbruk. Mange som ikke har krav på støtte vil få automatisk avslag like etter innsending, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

320 må betale tilbake

Cirka 320 foretak som har mottatt tilskudd fra kompensasjonsordningen har fått beskjed om at de må betale tilbake pengene. Av disse har 76 foretak betalt tilbake. Kravene om tilbakebetaling utgjør i overkant av seks millioner kroner totalt.

Dette er kjennetegnene i saker som hittil er blitt avdekket.

  • Uklarheter om foretaket er blitt pålagt å stenge av staten.
  • Avvik mellom opplysninger i søknad og det innleverte oppgaver og rapporteringer viser.
  • Nyregistrert foretak i 2020 som oppgir faste uunngåelige kostnader i 2019.
  • Ulogiske sammenhenger mellom søknad og øvrig oppgaveinnlevering.
  • Foretak som er stengt av andre årsaker enn korona-situasjonen, som for eksempel oppussing.

Varsellamper blinker

– Dette er generelle eksempler på typiske saker som tas ut til manuell kontroll. Et konkret eksempel er foretak som har oppgitt i søknaden at de er blitt pålagt å stenge av staten, men som ikke er det, for eksempel kulturaktører og restauranter. Vi er klar over at mange av disse i praksis er stengt, men det er egne og til dels strengere kriterier for å anses som stengt i kompensasjonsordningen. Blant annet holder det ikke at du er blitt stengt av kommunalt vedtak, det må følge av statlig vedtak, sier Holte.

Et annet eksempel er foretak innenfor avgiftspliktige bransjer som oppgir betydelig omsetning i 2019 og 2020, uten at foretaket står oppført i MVA-registeret.

– Da blinker våre varsellamper, sier Holte.

Han påpeker at slike foretak blir fulgt opp med etterkontroll. Dersom det avdekkes svindel må virksomheten tilbakebetale pengene som er uberettiget mottatt, i tillegg til et straffebeløp på 30 eller 60 prosent.

Nærmere 70 tips

Krav om tilbakebetaling kan komme av at selskaper korrigerer egne opplysninger eller trekker søknaden, eller at Skatteetaten etter saksbehandling kommer frem til at foretaket ikke har krav på tilskudd.

Hittil har Skatteetaten mottatt nærmere 70 tips om mulig forsøk på svindel.

– Denne typen informasjon kan gi Skatteetaten nyttig tilleggsinformasjon til det vi ellers har av kunnskap om foretak, sier Holte.

Skatteetaten samarbeider med Økokrim og bankene, og får innspill fra politiet, Nav, Tolletaten og Arbeidstilsynet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.