I år skal regjeringen legge frem sin opptrappingsplan for psykisk helse. Vårt håp er at planen også vil bygge bro mellom helse og finans.
Forskningen er klar. En langtidsstudie av 46.000 småbarnsmødre viste at økonomiske problemer klart var den faktoren som svekket livskvalitet mest. Så sent som i fjor fant Anders Barstad i Statistisk sentralbyrå at økonomiske problemer er den livsbelastningen som henger mest sammen med svekket psykisk helse, sett bort fra ydmykelser.
Det kanskje viktigste funnet ble gjort i 2021, og viser at årsakssammenhengene går begge veier. Økonomiske problemer kan føre til psykiske lidelser og psykiske lidelser kan føre til økonomiske problemer.
Nettopp derfor mener vi sammenhengen mellom økonomi og psykisk helse må inn i regjeringens opptrappingsplanen for psykisk helse.
Britene er kanskje de som har kommet lengst i arbeidet med disse sammenhengene. Allerede i 2016 opprettet de Money and Mental Health Policy Institute (MMHPI). De jobber på alle nivåer og inn mot alle bransjer for å bidra til at regelverk og tjenester utformes slik at utfordringer knyttet til gjeld og psykisk helse minimeres.
Halvparten av oss vil på et eller annet tidspunkt i livet oppleve en psykisk lidelse, og vi vet at det kan gå ut over egen økonomi. Arbeidet dette instituttet gjør er derfor svært viktig.
I Norge har vi fremdeles et langt stykke å gå. Arne Holte og Ingvild Stjernen Tisløv skrev i en kronikk i høst at planen for selvmordsforebygging ikke inneholder et ord om fattigdom. Økonomisk rådgivning er ikke en del av rask, psykisk helsehjelp, og gapet mellom helse og finans er stort.
I Bank2 har vi begynt å gi våre rådgivere kunnskap om sammenhengen mellom gjeld og psykisk helse. Det tjener kundene, det tjener samfunnet og det tjener vi også på.
Samtidig er det viktig for oss at vi ikke skal prøve å være psykologer. Vi skal tørre å spørre, men henvise videre til profesjonell hjelp når det trengs. På samme måte vet vi at psykologer sjelden spør om personlig økonomi i terapirommet.
Psykologer bør også få mulighet til å henvise videre til økonomisk rådgivning når det trengs. Da må vi være klar over hvilke muligheter som finnes, på tvers av våre fagfelt.
Nå er helse og finans to tårn på hver sin side av et juv som koster samfunnet store summer årlig. Hvor mye er vanskelig å si, for det er ingen som nøyaktig vet hvor dypt dette juvet er. I Storbritannia har MMHPI beregnet at å kombinere psykisk helsehjelp med økonomisk rådgivning kan spare samfunnet for 108 millioner pund årlig.
Vi har spilt inn tre konkrete tiltak som bør inn i opptrappingsplanen for psykisk helse:
- Det må bli enklere å henvise mellom økonomisk rådgivning og psykisk helsehjelp.
- Gjeldsrådgivningstjenesten i Nav må styrkes.
- Lokale banker bør bli en del av det kommunale tilbudet om rask psykisk helsehjelp.
Dette er tiltak som bygger bro mellom helse og finans. De vil gjøre at folk raskere kan få den hjelpen de trenger, når de trenger den. Tiltakene kan bidra til å redusere sykdomsbyrden for den enkelte og redusere kostnadene for samfunnet.
Opptrappingsplanen skal bli klar i løpet av våren. I en tid hvor renter, strømpriser og inflasjon stadig stiger, er det på høy tid at sammenhengene mellom personlig økonomi og psykisk helse blir en del av planen.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.