Mandag ble det klart at Jerome Powell får fire nye år som sjef for den amerikanske sentralbanken (Fed). USA-børsene reagerte først positivt på nyheten, men surnet til utover dagen etter en økning i de lange rentene. Renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid, ofte kalt verdens viktigste for dens effekt på finansmarkedene verden over, steg fra 1,55 til 1,63 prosent.

Økte lange renter gjør avkastning i dag mer gunstig, relativt til avkastning langt frem i tid, og vil derfor være negativt for vekstaksjer, som gjerne prises etter fremtidig inntjening. Dette kom til syne da teknologitunge Nasdaq Composite falt 1,26 prosent.

Store verdier borte

Tirsdag morgen norsk tid fulgte Hang Seng-indeksen i Hongkong med et fall på rundt 1,1 prosent, drevet av et tyngre fall for teknologiaksjer. Indeksen er nå på sitt laveste nivå på over seks uker.

Teknologigiganten Alibaba, med en markedsverdi på rundt 370 milliarder dollar, falt over tre prosent. Aksjen er ned over 50 prosent det siste året – et fall som har kommet etter at den kinesiske presidenten Xi Jinping og kommunistpartiet har varslet strengere regulering av selskaper i teknologisektoren.

Teknologikjempen Tencent, som med en markedsverdi på nær 600 milliarder dollar er Asias mest verdifulle selskap, falt også tre prosent tirsdag. Tencent har falt nær 20 prosent det siste halve året. Shoppeplattformen Meituan falt nær fire prosent tirsdag.

Ifølge South China Morning Post er nå 163 milliarder dollar barbert bort fra kinesiske tek-aksjer den siste uken. Det tilsvarer rundt 1450 milliarder kroner. Dette inkluderer også kinesiske teknologiselskaper som er notert på New York-børsen.

Shanghai SE-indeksen steg på sin side 0,4 prosent. Den australske All Ordinaries-indeksen steg 0,68 prosent. I Japan holdt børsen stengt tirsdag.

«Dramatisk situasjon»

Prisen på nordsjøoljen brent falt rundt 0,2 prosent tirsdag morgen, til 79,4 dollar fatet. Brent er olje av høy kvalitet, og brukes som referanse for oljehandel verden over, men først og fremst i Europa.

Prisen på amerikansk skiferolje, WTI, falt 0,5 prosent til rundt 76 dollar fatet.

Ifølge både Reuters og Bloomberg vurderer det amerikanske energidepartementet å hente ut skiferolje fra amerikanske nødlagre i et forsøk på å motvirke høye energipriser. USA, Japan og India skal være i samtaler om å hente ut skiferolje for å møte den økte etterspørselen, ifølge Reuters.

Dette til tross for seneste tids økning i smittetilfeller og innleggelser. Angela Merkel kalte mandag smittesituasjonen for den mest utfordrende så langt, og etterlyste strengere tiltak. Merkel omtalte ifølge Bloomberg situasjonen som «høyst dramatisk» og advarte om at sykehusenes kapasitet var i ferd med å sprenges.

– Ettersom Europa, og spesielt Øst-Europa, sliter med å stoppe spredningen av covid-19, er det høy risiko for nye, nedstengningslignende tiltak, sier Rystad Energy-analytiker Louise Dickson til Reuters, og understreker samtidig at en ny runde med nedstengninger i Europa utvilsomt vil gå ut over oljeprisen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.