– Det har vært et år med veldig høy aktivitet for markedet, sier Henning Sørlie.

Han er direktør med ansvar for tilrettelegging av høyrenteobligasjoner i DNB Markets, og ser sammen med kredittanalytiker Ole André Kjennerud at vi er inne i en boom i det nordiske høyrentemarkedet, også kjent som «high yield».

Like etter oljeprisfallet i 2014 krasjet det nordiske markedet for høyrenteobligasjoner som i stor grad besto av selskaper tilknyttet olje- og oljeleverandørbransjen. Sakte, men sikkert har markedet tatt seg opp igjen, og nå viser ferske tall at det for tredje året på rad er utstedt høyrenteobligasjoner for over 100 milliarder kroner i Norden.

– Nordisk high yield er blitt en attraktiv finansieringskilde for et bredt spekter av selskaper, og vi ser eksempelvis utstedere fra telekom, teknologi, konsument og bredere industri benytte dette markedet dersom de trenger ny finansiering, sier Sørlie.

Derfor blir den høyere

Høyrenteobligasjoner er lån utstedt av selskaper som ofte har lavere kredittkvalitet. Renten på høyrenteobligasjoner er typisk høyere enn på statsobligasjoner eller selskaper med høyere kredittkvalitet og vil derfor gi høyere avkastning, men samtidig innebære høyere risiko.

Ifølge Kjennerud i DNB er det skyflet massevis av penger inn i nordiske fond i år.

– Det mange forteller meg, er at dette til dels skyldes økt interesse fra institusjonelle aktører i Europa som ser på det nordiske markedet som et alternativ for å få høyere avkastning, sier han.

Kredittpåslagene, altså den ekstra renten investorene krever for å låne ut penger til selskaper med lavere kredittkvalitet, er høyere i det nordiske høyrentemarkedet enn mange andre steder i verden. Det skyldes i hovedsak en såkalt «likviditetspremie».

– Det er lavere likviditet her, og når det er lavere likviditet, skal man få litt bedre betalt som investor, sier Kjennerud.

Kredittstrategen trekker frem to andre forhold som bidrar til at investorene krever høyere rente/avkastning for å investere i høyrenteobligasjoner i Norden:

  • Dokumentasjonen i låneavtaler er enklere i Norden enn for eksempel USA. For utenlandske investorer kan det være mindre betryggende enn komplekse avtaler hvor utfall av alle mulige scenarioer er skrevet ned i minste detalj.
  • Samtidig er det få ratinger fra kredittvurderingsbyråer på nordiske høyrenteobligasjoner. Ifølge Kjennerud er særlig amerikanske forvaltere opptatt av at obligasjonene må ha rating for at de i det hele tatt skal vurdere å ta i dem.

«Billig finansiering»

Selv om påslagene er noe høyere i Norden enn i utlandet, er prisen selskapene betaler for å låne penger i høyrentemarkedet likevel relativt lav.

– Det er generelt ganske lave påslag vi snakker om. Ser du bort ifra oljeservice, er påslagene lave sett opp mot gjennomsnittet vi har sett på 2000-tallet. Det er attraktivt for selskaper å hente penger i dette markedet, sier Kjennerud.

Når kredittpåslagene er lave, betyr det at investorene er mindre bekymret for fremtiden.

– Det er flere faktorer som forklarer det. Jeg er genuint usikker på hvor vi er på vei, men du ser at nøkkeltallene i Europa begynner å bli litt bedre. På det politiske planet ser vi at brexit blir en ordnet prosess, og USA og Kina snakker sammen. Det tar bort noe av risikoen, sier Kjennerud, som tror markedet vil fortsette å være bra på kort sikt.

– At risikobalansen er blitt litt mer positiv, kombinert med mer likviditet og mye penger der ute, tilsier at markedet vil holde seg stabilt og godt oppe, sier han.

– Kan forverre nedturen

DNB Markets har en markedsandel på 27 prosent i det norske høyrentemarkedet. Henning Sørlie, som jobber i meglerhusets investeringsbankdivisjon, sitter tett på markedet og tilrettelegger for selskaper som vil hente penger i obligasjonsmarkedet.

– Selskapene har kunnet finansiere seg på gode betingelser gjennom store deler av året samtidig som det har vært god inngang av kapital i fondene. Vi har hatt et meget høyt aktivitetsnivå med mange transaksjoner gjennom 2019, og forventer en aktiv start også på det nye året, sier han.

Høye volumer og mye penger betyr også at det er mange penger i spill hvis alt skjærer seg.

– Det er mange varsellamper som kan begynne å blinke, sier kredittanalytiker Kjennerud.

Han peker på to store utfordringer med høyrentemarkedet.

– Det ene er den underliggende kredittrisikoen, altså går selskapet konkurs og hvor mye sitter du igjen med. Der har vi hatt noen år bak oss med flere hendelser i oljeservice der investorene er blitt påført store tap, sier han.

– Den andre utfordringer er likviditet. La oss si du er et fond med så eller så mange selskaper i porteføljen. Hvis markedet faller, ramler kursene og investorene vil ha tilbake pengene sine. I en sånn nedtur er det typisk likviditetssituasjon som skaper trøbbel. Det kan forverre markedsnedturen veldig, sier Kjennerud.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.