I en børsmelding sent tirsdag kveld meldte Hurtigruten at det har skaffet ny finansiering som skal sikre driften av rederiet etter flere år med milliardunderskudd.
Mindre kjent er det at et hedgefond, som selv omtaler seg som en «opportunistisk» kredittinvestor, kommer inn som ny långiver. Vilkårene som forvalterne krever for å bidra i refinansieringen er uvanlig kostbare, ifølge Nordea-forvalter Robert Næss.
Over 14 prosent rente
Gjennom en finansteknisk og omfattende oppsummering gikk børsmeldingen tirsdag gjennom steg for steg av den nye finansieringen. Den inneholder refinansiering av eksisterende lån, nye låneinstrumenter og frisk kapital fra dagens eiere – der oppkjøpsfondet TDR Capital er i spissen og finansmennene Petter Stordalen og Trygve Hegnar også er med.
Forvalter og investeringsdirektør Robert Næss i Nordea-fondene mener flere deler av finansieringen er oppsiktsvekkende.
Næss peker spesielt på at Hurtigruten tar opp et nytt lån fra hedgefondet Albacore Capital Group i London på 200 millioner euro, tilsvarende 2,2 milliarder kroner. Dette lånet har en effektiv rente på over 14 prosent.
– 14 prosent rente viser at Hurtigruten er i en nødssituasjon, sier Næss til DN.
Albacore Capital fremhever selv på egen hjemmeside at en viktig investeringsstrategi er å kjøpe misligholdt gjeld i finansielt stressede selskaper.
I meldingen fra Hurtigruten opplyses det at lånet har en pris på seks prosent rente, i tillegg til referanserenten euribor, pluss ytterligere seks prosent rente som skal gjøres opp med andre midler enn kontanter. En slik oppgjørsform omtales på finansspråket som «payment in kind». Med en referansererente på 2,7 prosent og to rentepåslag utover det må Hurtigruten totalt betjene gjelden med en rente på 14,7 prosent.
DN har sendt en rekke utspill fra Næss videre til Hurtigrutens ledelse, men de ønsker ikke å kommentere denne saken, og viser bare til børsmeldingen.
Nesten som konkursprising
Det er liten tvil om at Hurtigruten henter finansiering i et krevende kapitalmarked, men må likevel betale blant markedets dyreste renter på det nye lånet.
Til sammenligning fikk SAS under konkursbehandlingen i USA på plass en spesiell form for brolånsfinansiering – debtor-in-posession-financing (Dip-finansiering) – med ni prosent rente.
Vel å merke har Hurtigrutens lån svakere kreditorbeskyttelse enn SAS’ brolån, men det er likevel ikke langt unna konkursprising for Hurtigrutens del, ifølge Næss.
– Det er dyrt å være fattig. Det å drive med cruise er en kapitalintensiv virksomhet. Skipene koster godt over én milliard kroner stykket, sier Næss, og viser til de to nye ekspedisjonsskipene MS «Roald Amundsen» og «Fridtjof Nansen» som ble levert i årene før koronakrisen.
– En rentesats på 14 prosent indikerer at det er en betydelig sannsynlighet for at man havner i «default», det vil si mislighold. Altså en situasjon hvor Hurtigruten ikke er i stand til å gjøre opp for seg. Det er ikke konkursprising, for da hadde renten vært enda høyere, påpeker Næss.
Hedgefond kan få aksjer
Det er ikke bare den samlede rentesatsen på det nye lånet som er uvanlig. Lånet tilbys altså av britisk-amerikanske Albacore Capital Group, som ifølge egen beskrivelse har spesialisert seg på å «dra fordel av attraktive muligheter for lave inngangsbarrierer og store rentepåslag» i kredittmarkedet.
I tilfellet Hurtigruten skal en betydelig del av rentestolen – seks prosent rente – inndras som såkalt «payment in kind», altså i form av andre betalinger enn avdrag i form av kontanter. Det vil mest sannsynlig si i form av aksjer. Det åpner med andre ord for at hovedeier TDR Capital er villig til å la seg vanne ut for å få finansieringen på plass.
Hurtigruten har ikke villet svare DN på spørsmål om hvordan denne rentebetalingen skal godtgjøres.
Næss peker på at det tross alt er en livbøye som er kastet til selskapet:
– På den annen side er det jo fint at selskapet får denne finansieringen. Dette gir det flere år, og trolig vil markedet ta seg opp. Da betyr jo dette at selskapet overlever og at til og med dagens aksjonærer sitter igjen med noe.
En «syntetisk warrant»
Det er flere uvanlige løsninger på Hurtigrutens pengeknipe. I børsmeldingen tirsdag står det at Silk Topco as, som er eiernes holdingselskap, vil utstede såkalte «syntetiske warrants» for 17,5 millioner euro, tilsvarende vel 190 millioner kroner. Warrants er et opsjonsinstrument som kan brukes til å hente frisk egenkapital til en bestemt kurs og på bestemt tid.
Det kommer ikke frem av meldingen hvilke detaljer som ligger i Hurtigrutens warrants, eller hvem de utstedes til, og selskapet vil ikke gi ytterligere informasjon til DN.
Egenkapital: Minus 5,2 mrd.
I tirsdagens melding kom det også frem at Hurtigruten vil forlenge løpetiden på to obligasjonslån på 745 millioner euro (8,2 milliarder kroner) i to år, til henholdsvis 2026 og 2027. Her er det nye rentepåslaget opptil 7,5 prosent.
I bakspeilet må Hurtigrutens ledelse og styre se tilbake på en svært krevende periode under koronapandemien.
- I 2020 ble underskuddet før skatt på 164 millioner euro (1,8 milliarder kroner).
- I 2021 ble underskuddet før skatt på 264 millioner euro (2,9 milliarder kroner).
For to år sammenlagt minus 4,7 milliarder kroner med dagens eurokurs.
Etter ni måneder i 2022 var underskuddet før skatt på ytterligere 129 millioner euro før skatt – 1,4 milliarder kroner med dagens eurokurs.
Totalt mer enn seks milliarder kroner i minus på mindre enn tre år.
Resultatet for fjerde kvartal 2022 blir kjent onsdag.
Den bokførte egenkapitalen var minus 482 millioner euro ved utgangen av september i fjor – tilsvarende vel 5,2 milliarder kroner. Hurtigruten har tidligere innvendt at den bokførte egenkapitalen ikke reflekterer de reelle verdiene av selskapets eiendeler.
Siden har selskapet altså tatt grep for å sikre at finansieringen er bedret, og meldingen tirsdag anslår at kontantbeholdningen ved utgangen av januar var cirka 100 millioner euro, eller drøyt én milliard kroner – om den nye finansieringen legges til grunn.
Verdien av gjelden opp igjen
Da koronapandemien brøt ut, ble kursene på Hurtigrutens obligasjon – et omsettelig gjeldspapir på 300 millioner euro, tilsvarende nær 3,3 milliarder kroner – umiddelbart halvert. Obligasjonen er sikret, men eierne fikk bare i noen uker oppleve at den ble omsatt for kurs rundt pari.
Eurolånet er årsaken til at Hurtigruten, som ikke har børsnoterte aksjer, likevel måtte børsmelde denne ukens finansielle forhandlingsresultat. Etter koronautbruddet, og sterkt preget av selskapets finansielle strabaser, har gjeldsinvestorenes appetitt etter obligasjonen aldri ordentlig hentet seg inn og kursene impliserer at Hurtigruten ville måtte betale dyrt for en refinansiering denne vinteren. Obligasjonen ble utstedt under andre markedsforhold og har en rente på kun 3,375 prosent.
Obligasjonen, som forfaller i 2025, åpnet denne uken på kurs over 87 og tirsdagens melding medførte at den kun hoppet opp til drøyt en kurs på 91.
Dette er et av to lån som nå skal refinansieres med 7,5 prosent rente.