En gruppe internasjonale investorer, som forvalter flere milliarder dollar, har tatt ut et søksmål på 1,5 milliarder danske kroner mot Danmarks største bank, Danske Bank.

Søksmålet ble levert til retten i København fredag, og er ifølge nyhetsbyrået Bloomberg «det første i rekken av flere søksmål».

– Danske Bank har i flere år, med overlegg, villedet investorer ved å unnlate å opplyse om betydelige inntekter som kom fra kjente, ulovlige hvitvaskingsaktiviteter, heter det i søksmålet.

Ifølge Bloomberg er både private og institusjonelle investorer, samt pensjonsfond og forsikringsselskaper fra USA, Canada, Japan, Norge, Sverige, Luxembourg, Østerrike, Tyskland, Frankrike, Portugal og Australia representert i søksmålet.

I en melding har banken tilbakevist søksmålet, og sier at de vil «forsvare seg mot anklagene».

– Vi forholder oss til enhver utvikling i saken i samarbeid med våre advokater. Vi vet ikke noe mer om hverken timingen eller avgjørelser i saker som denne. Vi har ingen ytterligere kommentarer på nåværende tidspunkt, sier Danske Bank i en kommentar til den danske avisen Ritzau Finans.

2000 mrd. euro

Søksmålet på slutten av 2019 kommer etter at Danske Banks estiske filial siden 2017 har stått i sentrum for en av verdens største hvitvaskingssaker. En advokatgranskning av saken viste at rundt 2000 milliarder kroner ble sluset gjennom banken i årene 2007–2015, av utenlandske kunder i stor grad fra tidligere sovjetstater som Russland og Aserbajdsjan.

I advokatgranskningen som ble fremlagt i september 2018 ble det nevnt flere ulike tjenester Danske Bank tilbød de utenlandske kundene fra sin estiske filial.

Tidligere konsernsjef Thomas Borgen i Danske Bank.
Tidligere konsernsjef Thomas Borgen i Danske Bank. (Foto: Mikaela Berg)

Bankkonsernets daværende norske toppsjef, Thomas Borgen, gikk på dagen i oktober 2018 som følge av skandalen. Både banken selv, Borgen og flere andre tidligere Danske Bank-topper har status som siktet i etterforskningen hos SØIK, danske Økokrim.

Tidligere i høst fortalte en tidligere ansatt i Danske Bank om nye detaljer knyttet til saken. Filialen i Estland er blitt kjent som Danske Banks «hvitvaskingssentral», og hvitvaskingen skal ha skjedd i avdelingen for utenlandske kunder, den såkalte «non residents»-avdelingen.

Estiske Mihhail Murnikov fortalte om presset for å få bonusutbetalinger.

– Hele non resident-avdelingen var bygget på ett prinsipp: Alle tjente penger på grensekryssende transaksjoner fordi de utenlandske kundene måtte betale 90 dollar per transaksjon, sa Murnikov ifølge Bloomberg.

Stengte filialen

Avdelingen for utenlandske kunder i den estiske Danske Bank-filialen ble stengt i 2015 etter varslene om mulig hvitvasking. I år stengte Danske Bank ned hele sin estiske filial.

Tidligere i høst kom det også frem at filialen i Estland aktivt skal ha tilbudt sine utenlandske kunder å bytte penger mot gull.

Da banken la frem kvartalstall for tredje kvartal i starten av november i år, ble det bekreftet at utgiftene knyttet til hvitvaskingsskandalen fortsetter å stige.

Siden i fjor har operasjonelle kostnader økt med syv prosent, «primært til investering i anti-hvitvaskingsaktiviteter, slik som monitorering og kontroller, ansattopplæring og it», skrev selskapet i rapporten.

Bankens nåværende toppsjef, Chris Vogelzang, tiltrådte 1. juni i år, etter rundt ni måneder med midlertidig toppsjef.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.