Børsmarkedene på begge sider av Atlanteren har gått som en kule så langt i 2019. Nye rekorder ble satt på Wall Street denne måneden, og Oslo Børs tester nye høydelag oppunder 900 poeng.

Oppgangen hittil i år er på 17 prosent for den brede S&P500-indeksen, mens hovedindeksen på Oslo Børs er opp rundt 11 prosent i perioden. Går man en uke lenger tilbake, har oppgangen vært enda kraftigere.

Da oljeprisen falt ned mot 50 dollar fatet i julehøytiden, markerte det også et lavpunkt som S&P og Oslo Børs så langt har reist seg rundt 25 og 13 prosent fra, respektivt. Det skjer samtidig som at Det internasjonale pengefondet (IMF) varsler svakere vekst i verdensøkonomien for 2019.

– Harmonerer ikke

Investeringsdirektør og forvalter Robert Næss i Nordea Investment Management mener det er noe som skurrer.

– Skulle jeg bare sett på oppgangen hittil i år så hadde jeg ikke skjønt noe av den, det harmonerer ikke i det hele tatt, sier Næss til DN.

Poenget er at man ikke er i en konjunktur som er på vei oppover. For å skjønne mer av oppgangen i år, må man se lenger tilbake, mener forvalteren.

– Ser man fra september da markedet falt kraftig og frem til i dag, er det litt mer forståelig. I perioden siden og frem til i dag er S&P opp 1,6 prosent. Det er ikke mye på et halvt år, og en bedre beskrivelse, sier Næss.

– Frykt for bråstans

Bakteppet er at selskapsinntjeningen kommer fra svært høye nivåer de to siste årene. Samtidig burde ikke nedgangen som kom i fjor, ha vært der, mener investeringsdirektøren.

– Det som egentlig gjør det uforståelig, er at markedet kom ned før jul og opp igjen nå. Man ble mer bekymret, råvareprisene falt og rentefrykten tiltok. Det var rett og slett frykt for en bråstans i økonomien, og kanskje var det en irrasjonell frykt. Nå ser man at aksjemarkedet har hentet seg inn igjen, og oljeprisen er tilbake på nivået den var i begynnelsen av september, sier Næss.

Et annet bilde på frykten som var, og at den nå har snudd, er rotasjonen i hvilke sektorer det investeres i. Mens man i fjor så en rotasjon mot stabile sektorer, som energiforsyning, helse og forbruksvarer, har denne strømmen snudd, ifølge forvalteren.

– Det har vært en klar dreining mot teknologi, som har vært sterkest i år, mens helse, energiforsyning og forbruksvarer har vært dårligst. Dette stemmer ikke med utsiktene til rentenedgang, men stemmer med at det skal være fart i økonomien. Det er da også en refleksjon av at man var mer bekymret før jul, sier Næss.

Forventningsskrell

Nordea-toppen er ansvarlig for forvaltningen av over 300 milliarder kroner gjennom Nordea-fondene, og har tidligere måtte takke nei til mer penger. Daglig oppdaterer han seg på tusenvis av selskaper og endringene i forventningene til analytikerne som følger dem.

Næss påpeker at forventningene til selskapenes inntjening har kommet betydelig ned den senere tid etter å ha ligget uvanlig høyt ved inngangen til året. Det gjelder både globalt og i Norge, ifølge ham.

– Inntjeningsforventningene anslo en vekst på åtte prosent globalt i år, men er nå nede i en vekst på fire-fem prosent. I Norge har det falt enda mer, men de er fortsatt høye. Forenklet kan man si at inntjeningsforventningene er ned fra en vekst på 30 til 20 prosent, sier forvalteren.

Selv om man tar bort alle norske selskaper som taper penger fra ligningen, forventes det en inntjeningsvekst på 13 prosent, påpeker han.

Næss mener det er krevende å regne på det norske markedet. Selv om man antar en vekst på 20–25 i selskapenes inntjening så prises dermed det norske markedet til 16,6 ganger inntjeningen i 2019, ifølge analytikeren.

– Det er ikke lett å bli entusiastisk når man ser på nøkkeltallene, sier Nordea-forvalteren.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.