Flyselskapet Norwegian sliter med å sikre tilstrekkelig med penger til å betale tilbake et obligasjonslån på 250 millioner euro som forfaller i desember. Selskapet ba derfor denne uken om å få utsette forfallet med to år i bytte mot at långiverne får sikkerhet i selskapets landingsrettigheter ved Gatwick-flyplassen i London.

– Vi er den største enkelteieren i 2019-obligasjonslånet og har investert rundt 18 millioner euro, sier Sissener til DN.

Med dagens valutakurs utgjør dette rundt 180 millioner kroner. I tillegg eier fondet han forvalter Norwegian-aksjer for rundt 40 millioner kroner. Nå vurderer fondet Sissener Canopus om det kan godta planen Norwegian har skissert.

Som en av de største obligasjonseierne i Norwegian kan Sisseners beslutning i saken få stor innvirkning på den videre prosessen. Sønnen Philippe Sissener bekrefter overfor DN at Sissener as vil avvente Norwegians tilbakemeldinger før de bestemmer seg om de godtar planen.

Norwegian-aksjen falt tungt etter klokken 12 onsdag og var en stund ned over 10 prosent. Etter klokken 13 hentet aksjen seg noe inn.

Ønsker annen løsning

Sissener påpeker at sikkerhetsstrukturen som Norwegian foreslår er svært kompleks og krevende å forstå.

– Men tror du obligasjonseieren vil foretrekke dette alternativet fremfor en konkurs?

– Jeg tror at det finnes mange konstruktive løsninger mellom det forslaget som ligger på bordet og det å gå inn i en konkursprosess, sier Sissener.

Han er ikke i tvil om hvor skoen trykker.

– Det som er feilen i Norwegian er kapitalstrukturen med for mye gjeld og for lite egenkapital. Det må man gjøre noe med, sier Sissener.

Som et eksempel på en alternativ løsning trekker han frem en ny egenkapitalemisjon i kombinasjon med konvertering av gjeld til aksjer.

– Dette vil være en bedre løsning for selskapet og de ansatte over tid, selv om kanskje aksjonærene må bidra med penger en gang til.

– God tilbakemelding

Finansdirektør og fungerende konsernsjef Geir Karlsen i Norwegian påpeker at flyselskapet fortsetter å levere på den strategiske planen om å levere lønnsomhet og kontantgenerering.

– Som et ledd i en denne overordnede planen, har vi foreslått å be obligasjonseierne om utsatt løpetid mot tilbud om sikkerhet i attraktive rettigheter på Gatwick. Således foreslås lånene endret fra usikrede til sikrede obligasjoner, sier han til DN.

Fungerende Norwegian-sjef, Geir Karlsen.
Fungerende Norwegian-sjef, Geir Karlsen. (Foto: Javad Parsa)

Som følge av tidligere utfordringer med 737 MAX, Rolls-Royce-motorer og uforutsett utvikling i arbeidskapitalen, ser Norwegian det som finansielt mest forsvarlig å bevare selskapets likviditet gjennom den kommende lavsesongen, ifølge ham.

– Vi har sammen med våre rådgivere fremsatt en attraktiv og balansert løsning som ivaretar alle interessenter, långivere og kunder. Norwegian prioriterer nå å sikre forlengelsen av obligasjonslånene ved å presentere for obligasjonseierne den betydelige verdi at lånene endres fra usikrede til sikrede obligasjoner, sier Karlsen.

– Så langt har selskapet fått god tilbakemelding fra møter og dialog med obligasjonseiere, sier han.

– Skulle gjerne sett større emisjon

Sissener mener imidlertid at aksjonærene må forberede seg på å åpne lommeboken igjen.

– Norwegian må få styrket egenkapitalen så grundig at det ikke lengre er noen tvil om soliditeten til selskapet, slik at man unngår den farlige situasjonen med brudd på lånebetingelsene hvert første kvartal, sier Sissener.

Han mener at forslaget som nå ligger på bordet tar for mye hensyn til hovedaksjonærenes interesser. Det Bjørn Kjos-kontrollerte selskapet HBK Holding eier drøyt 17 prosent av aksjene i selskapet, etter at det ble vannet ut i vinterens emisjon. HBK var i vinter nødt til å selge tegningsretter for å finansiere sin delvise deltagelse i emisjonen.

– De ønsker å ha størst mulig fleksibilitet uten å hente egenkapital, og det mener vi er feil av hensyn til både långivere, passasjerer og ansatte. Vi skulle gjerne sett en større emisjon som rettet opp i balansen en gang for alle, sier Sissener.

Han vil ikke tallfeste hvor stor emisjonen bør være, eller om den bør være større en emisjonen på tre milliarder i vinter.

– Balansen må ryddes og låne- og leasingvilkår må normaliseres, så får emisjonen bli så stor som nødvendig, sier Sissener.

– Veldig komplisert

Den profilerte forvalteren er nå i tenkeboksen, og vil trolig bestemme seg i løpet av ettermiddag om Sissener Canopus skal godta forslaget som Norwegian har lagt frem.

– Forslaget er veldig komplisert. Det er uklart hva som faktisk er pantet og hvordan det kan håndheves, hvordan er strukturen, er den gyldig, hva skjer ved en konkurssituasjon, også videre, sier Sissener.

Fondet han forvalter hadde tirsdag møter med toppledelsen i Norwegian, og teamet i Sissener Canopus har hatt jevnlige møter det siste døgnet for å gjøre seg opp en mening om hvordan de skal forholde seg til tilbudet fra Norwegian.

– Det vi bruker mest tid på å forstå er hva som skjer i en eventuell konkurssituasjon. Hvor lett er det å tiltre pantet, hvor lett er det å realisere pantet. Det er en masse forbehold i en slik situasjon.

Han viser til rettskampen om eiendomsretten til landingsrettighetene til det konkursrammede flyselskapet Monarch. Først ble selskapet fratatt sine landingsrettigheter, men beslutningen ble anket og konkursboet fikk til slutt tilbake deler av rettighetene og disse kunne dermed selges for å dekke utestående gjeld.

– Norwegian vil legge landingsrettighetene inn i et norsk as, og spørsmålet er om hva som vil skje dersom Norwegian går konkurs. Kan da det norske selskapet med landingsrettighetene leve videre slik at obligasjonseieren kan realisere pantet, sier Sissener.

– I tillegg er det krav til utnyttelse av landingsrettighetene, sier Sissener og referere til at internasjonale luftfartsregler tilsier at landingsretter må utnyttes minst 80 prosent av tiden, hvis ikke kan de bli fratatt flyselskapet.

Tror flysalg har strandet

Jan Petter Sissener tror at forslaget som nå er lagt frem indikerer at Norwegian sliter med å få på plass en endelig avtale om flysalg til et joint venture. I sommer indikerte Norwegian-sjef Geir Karlsen at en avtale kunne være rett rundt hjørnet, men det har ikke kommet noen nyheter fra prosessen.

– Jeg tror at joint venture sannsynligvis har strandet fordi prisen de oppnår for flyene er for lav, eller fordi leasing-kostnadene er for høye fordi selskapets balanse er for svak. Det er nok der skoen trykker, og hele veien trykker skoen på samme måte, nemlig at balansen er for dårlig, og det må man adressere, sier Sissener.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.