Smittetallene i USA fortsetter å øke, og landets helseeksperter uttrykker bekymring for om koronapandemien vil roe seg med det første. Samtidig mobiliseres det til en skjebnesvanger valgkamp, hvor Demokratenes kandidat Joe Biden foreløpig ser ut til å være meningsmålernes favoritt.

Norske økonomer venter en positiv utvikling i aksjemarkedet fremover, men varsler flere faktorer som kan stikke kjepper i hjulene for økonomien.

Ser positivt på fremtiden

Halfdan Grangård i Handelsbanken Capital Markets tror aksjemarkedet vil kunne utvikle seg positivt fremover. Tross flere usikkerhetsmomenter, er det ikke gitt at aksjemarkedet vil gå på en smell.

– Sentralbankene har bidratt med rekordlave renter og massive mengder likviditet, noe som er støttende for aksjemarkedene. I tillegg har politikerne og sentralbankene mange steder tilbudt støtteprogrammet for selskaper og husholdninger som har redusert den umiddelbare faren for massekonkurser, sier Grangård.

Han trekker frem at normaliseringsprosessen kom raskere enn ventet, etter at flere land åpnet opp og blåste liv i økonomien igjen. Han erkjenner likevel at det foreligger noen avgjørende usikkerhetsmoment.

Seniorøkonom Halfdan Grangård i Handelsbanken Capital Markets.
Seniorøkonom Halfdan Grangård i Handelsbanken Capital Markets. (Foto: Handelsbanken)

Ingen «hallelujastemning»

– På den ene siden er det en fare med smittetallene i USA, de ser ikke bra ut. Likevel tror vi at man har lært en del de siste månedene, og at det kan være mulig å få kontroll uten ekstreme nedstengninger, sier han.

Grangård tror også det kommende presidentvalget vil kunne være utslagsgivende på aksjemarkedet. På den ene siden vil en mindre konfliktfylt president enn Trump kunne påvirke positivt, samtidig som Joe Bidens varslede skattepolitikk vil kunne ha en negativ effekt.

– Nå ligger Biden klart foran, men mye kan skje. Aksjemarkedet vil nok posisjonere seg etter hva som vil være det mest sannsynlige utfallet. Biden varsler høyere selskapsskatt og det vil kunne ha en negativ effekt på aksjemarkedet, sier Grangård.

Han tror videre at aksjemarkedet vil se brukbart ut de neste månedene, også på Oslo Børs.

– Det vil ikke være noe hallelujastemning, men faktorene vipper over på positiv side – også i Norge. Oljeprisen vil ikke nødvendigvis være tilbake til 60 dollar fatet, men vil kunne stige noe fra dagens nivå. Vi holder en knapp på at det kommer til å se lyst ut fremover.

Fra motvind til mild medvind

Christian Lie i Danske Bank mener det foregår en dragkamp mellom veldig gode økonomiske nøkkeltall på den ene siden og de økende smittetallene i USA på den andre siden. Han trekker frem fem faktorer som gir grunn til optimisme for investorene det neste året.

– Statistisk sett vil 70 prosent av tolvmånedersperioden gi positiv avkastning i aksjemarkedet. Videre belager vi oss på at selv om det skulle komme en ny virusbølge, så vil ikke myndighetene komme til å stenge ned økonomien slik vi så i mars og april. En ny virusbølge vil gi mindre sjokkeffekt, sier han.

Lie trekker frem at etterspørselen etter aksjer er stor, ettersom det ikke foreligger attraktive alternativer. Han tror også at flere større institusjonelle investorer vil være tilbøyelig til å øke aksjeinvesteringene dersom kursene skulle falle.

– Det er også et viktig poeng at selskapsinntjeningen har vært veldig svak i første og andre kvartal. Nå ser vi at analytikerne oppjusterer forventningene sine for tredje og fjerde kvartal. Selskapsinntjeningen kan gå fra å være motvind til å bli en mild medvind de neste månedene og ut i 2021.

Sjefstrateg i Danske Bank, Christian Lie.
Sjefstrateg i Danske Bank, Christian Lie. (Foto: Didrik Linnerud Arnesen)

Sist trekker Lie frem optimismen som oppstår i markedet idet det varsles nyheter om en vaksine. Han tror det er 75 prosent sannsynlig at det vil komme en fungerende og kommersiell vaksine innen sommeren 2021.

Usikkerhetsmomentene knyttet til aksjemarkedet dreier seg i stor grad om videre smittespredning, konflikten mellom Kina og USA, samt det amerikanske presidentvalget.

– Politisk uenighet eller motstand mot ytterligere redningspakker kan periodevis stikke kjepper i hjulene for videre kursoppgang. Det gjelder for eksempel EUs redningspakke som nå er under forhandling. Det samme ser man i USA, hvor spesielt republikanerne er mindre villig til å utvide kompensasjonen til næringslivet og husholdningen, sier Lie.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.