En fersk dom fra Oslo tingrett viser at Johan H. Andresen og hans selskap Ferd har fått fordelaktig behandling av skattemyndighetene.

Mens Andresen har kunnet bokføre en inntekt på 367 millioner kroner som skattefri, har de øvrige deltagerne i samme prosjekt blitt avkrevd skatt for sine inntekter.

Inntektene kommer fra forvaltningen av Herkules' oppkjøpsfond på Jersey, der Andresen er medeier i forvaltningsselskapet. Etter noen fantastiske år for fondet, ble honorarene til forvaltningsselskapet på nærmere én milliard kroner.

Selv om Jersey er et nullskatteland, skal eierne av forvaltningsselskapet skattlegges i Norge, etter de såkalte Nokus-reglene. Men i den prosessen fikk Andresen en helt annen behandling enn de øvrige eierne av forvaltningsselskapet.

Mens Andresens skatteregning ble på null kroner, ble de øvrige deltagerne i samme selskap krevd for 163 millioner kroner i skatt på sin andel av inntektene. Hadde Andresen og Ferd fått samme behandling, ville skatteregningen blitt 108 millioner kroner.

Andresens forretningspartnere synes forskjellsbehandlingen er så urimelig at de har gått rettens vei for å få lik behandling som Ferd-styrelederen.

Taus om forskjellsbehandling

Striden om skatt har sitt utgangspunkt i en dom i Høyesterett, som slår fast at inntektene i forvaltningsselskapet var såkalt «virksomhetsinntekt», som skal skattlegges med 28 prosent.

Etter dommen sendte skattemyndighetene i februar 2017 ut varsel til tre av eierne i forvalterselskapet om at de måtte betale skatt for inntektene i selskapet. Den siste eieren, Johan H. Andresens selskap Ferd, fikk imidlertid ikke varsel, og beholdt sin nullskattstatus. Hvorfor?

– Vi kan ikke kommentere behandlingen av enkeltsaker på grunn av taushetsplikt, sier pressesjef Merete Bergeland Jebsen i Skatteetaten til DN.

Forretningspartnerne tok saken til retten, men tapte første runde i tingretten – de må betale skatteregningen. Samtidig slår Oslo tingrett fast at det er riktig å skattlegge også Johan H. Andresen for inntekten.

«Ferd-siden er skattlagt feil»

Ifølge Oslo tingrett er det en naturlig følge av dommen i Høyesterett at Andresen også skulle ha betalt skatt på inntektene:

«Situasjonen er (...) at Ferd-siden er skattlagt feil», skriver tingrettsdommer Sven Olav Solberg.

Regjeringsadvokaten som førte saken for Sentralskattekontoret, påpekte at selv om Andresen skulle være lignet feil, så hadde det ingen betydning for Herkules-gründerne: «Om ligningen av [Ferd] likevel var gal, har ikke saksøkerne krav på å bli lignet galt også.»

DN har sendt over dommen til Johan H. Andresen. Han viser til Ferds finansdirektør Erik Rosness.

– Vi mener dette var en kapitalinntekt for Ferd. Vi mener at Ferd har fått en riktig ligningsmessig behandling, sier Rosness.

«Forskjellsbehandling»

Advokat hos Regjeringsadvokaten Anders Flaatin Wilhelmsen sier til DN at tingretten ikke tok stilling til Andresens skattesak.

– Ferd-sidens skattesak var allerede avsluttet med beslutning om at det var kapitalinntekt før Høyesteretts dom. Denne saken gjaldt bare de øvrige 60 prosent av inntektene, sier Wilhelmsen, og legger til:

– Herkules-partnerne mener at et skattevedtak nødvendigvis må gjelde hele inntekten, og hvis de har rett i det, så er Ferd skattlagt feil. Men det tok altså ikke retten stilling til. Når det er fattet vedtak av skattemyndigheten, så går verden videre.

Wilhelmsen mener det er Herkules-gründerne som er villfarne.

Herkules-forvalterne har kjempet mot skattemyndighetene i årevis. Her er (fra venstre) Tore Rynning-Nielsen, Sverre Morten Blix og Gert W. Munthe i Oslo tingrett i november 2013.
Herkules-forvalterne har kjempet mot skattemyndighetene i årevis. Her er (fra venstre) Tore Rynning-Nielsen, Sverre Morten Blix og Gert W. Munthe i Oslo tingrett i november 2013. (Foto: Gorm K. Gaare)

– Jeg mener det er verdt å merke seg at her er det snakk om parter som aksepterte i Høyesterett at inntektene var skattepliktige, men som nå likevel saksøker staten for å slippe å betale, sier han.

Advokat Harald Willumsen i Wiersholm, som representerer Herkules-forvalterne, er uenig.

– Kontoret har i et tidligere vedtak konkludert med at den aktuelle inntekt ikke er skattepliktig, og har lagt det til grunn ved beskatningen av den ene eieren av det selskapet som har opptjent inntekten. Saksøkerne mener at det gjelder et likebehandlingsprinsipp, særlig i en sak som dette hvor den skattepliktige inntekt skal fastsettes i det selskap som har opptjent inntekten. Det er hverken faktisk eller rettslig grunnlag for forskjellsbehandling, sier Willumsen.

Herkules-forvalterne har anket saken. Sentralskattekontoret tapte på ett mindre punkt og har også anket.

Frist utløpt

I skatteloven er det adgang til å endre ligningen etter rettskraftige domsavgjørelser.

Regjeringsadvokat Wilhelmsen argumenterte i Oslo tingrett for at dette må gjelde flere enn partene i høyesterettsdommen, ettersom det er «samme inntekt og tilordning innen samme selskapsstruktur».

Skattemyndigheten har likevel valgt å ikke skattlegge Ferd innenfor denne fristen, som løp fra november 2016 til november 2017.

Sentralskattekontoret for storbedrifter vil ikke kommentere hvorfor, fordi de aldri kommenterer enkeltsaker.

På spørsmål om de kan kommentere generelt, er svaret:

– Det beror på en konkret vurdering i hver enkelt sak.

Dokumenter i saken viser at både Ferd og Herkules har henvendt seg til Finansdepartementet for å forsøke å løse opp i skattesaken.

Departementet er nå i en spesiell situasjon som Skatteetatens overordnede organ, fordi finansminister Siv Jensen siden i fjor har leid hytte og båtplass av Ferd-eier Johan H. Andresen. Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt mener leiekontraktene gjør henne inhabil i alle saker der Andresen er involvert, og at inhabiliteten smitter over på hele departementet.

Jensen har via statssekretæren sin understreket at hun «hele tiden vil være svært påpasselig ved fremtidige habilitetsspørsmål».

– Vi uttaler oss ikke om eventuell dialog med Skatteetaten i forbindelse med behandling og vedtak i skattesaker. På generelt grunnlagt vil vi påpeke at Finansdepartementet ikke tar stilling til konkrete skattesaker, sier kommunikasjonssjef Therese Riiser Wålen i Finansdepartementet.

Jersey-selskap

Skattekrangelen dreier seg om fondsforvaltningsselskapet Herkules Private Equity Ltd. på Jersey, som Johan H. Andresens selskap Ferd eide sammen med grunnleggerne av oppkjøpsfondet Herkules Capital.

Forvaltningsselskapet forvaltet oppkjøpsfondet Herkules Private Equity lp. Her var Ferd også investor, i tillegg til å være medeier i forvaltningsselskapet.

Som investor i fondet fikk Ferd en milliardgevinst, som er skattlagt som kapitalgevinst. Men som medeier i selve forvaltningsselskapet, fikk Ferd også sin andel av honorarene som forvaltningsselskapet fikk fra fondet.

Herkules-fondet opererte med standard betingelser for denne typen fond: To prosent fast forvaltningshonorar og 20 prosent suksesshonorar.

Fordi fondet ble en enorm økonomisk suksess, med enorm avkastning på porteføljeselskapene fondet hadde kjøpt opp, ble forvaltningsselskapets suksesshonorar også stort.

Sentralskattekontoret snudde

Skattemyndigheten mente først at også Ferd skulle skatte 28 prosent av inntekten fra forvalterselskapet. Ferd mente derimot at også honorarene var kapitalinntekt og oppga dette i selvangivelsen, som med skattlegging etter fritaksmetoden gir null skatt.

Ferd klaget på vedtaket fra Sentralskattekontoret og argumenterte med at forvaltningshonorarene var en del av avkastningen på Ferds investering i fondet.

Selv om skattesaken mot Andresens forretningspartnere ventet på en rettslig avklaring, valgte skattemyndighetene å gi Ferd medhold i klagen. I et vedtak i november i 2014 ble Ferds skatt satt til null. Sentralskattekontoret baserte seg på et brev fra Finansdepartementet fra juni 2013. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Historien om tingrettsdommer Sissel Berdal Haga, som satt farge på Olav Thon og ble designansvarlig i Olav Thon-gruppen
Se
07:11
Publisert: