Midt i industriområdene på Furuset, i et rødt kontorbygg, ligger lokalene til Stopp Tagging as. I over 20 år har daglig leder Vidar Atne kjørt rundt i Oslo og fjernet graffiti i kampen mot taggerne.
Men Atne har også de siste årene vært styreleder og eier av et knøttlite hydraulikkselskap registrert på samme adresse.
Rett før jul tikket det inn en epost fra den ukrainske ambassaden i Norge i innboksen til sanksjonsmedarbeiderne hos Utenriksdepartementet. Ukrainerne hadde oppdaget at en russisk minister var på eiersiden i et norsk selskap, og ba Utenriksdepartementet iverksette sanksjoner mot ham og fryse eiendelene hans, noe E24 omtalte torsdag kveld.
En drøy uke senere var statsråden Aleksej Tsjekunkov ført opp på både EU og Norges sanksjonsliste.
«Aleksej Olegovitsj Tsjekunkov er ministeren for Utviklingen av det russiske fjerne Østen og Arktis. I denne rollen har han vært ansvarlig for flyttingen av ukrainere til Russlands fjerne Østen. Under hans kontroll, har ressurser fra de østlige regionene av Russland blitt brukt i den såkalte «Folkerepublikken Donetsk,» står det i EUs begrunnelse for sanksjoneringen.
Nå kan DN fortelle hvordan han endte opp med en eierandel på 3,252 prosent i Norwegian Field Industry as.
En gammel venn
En dom fra 2019 i Borgarting lagmannsrett avslører hvordan Aleksej Tsjekunkov fikk aksjer i selskapet. Selv om selskapets størrelse er beskjeden, er det ikke første gang DN skriver om Norwegian Field Industry as. Vidar Atne er nemlig en gammel venn av bedrageridømte Are Abrahamsen. Selskapets produkt var identisk med maskinen Abrahamsen solgte inn til investorene som satset på Johnsen Oil.
Høsten 2015 fikk Norwegian Field Industry besøk av Økokrim på de gamle lokalene på Skui i Bærum. Med en ransakingsordre klar, tok politiet med seg en av rensemaskinene.
– Innretningen er identisk med det vi har oppfattet var det produktet Johnsen Oil baserte sin virksomhet på, sa førstestatsadvokat Geir Kavlie i Økokrim til DN.
Johnsen Oil skulle selge en maskin som kunne rense olje for partikler og vann. For to år siden ble Abrahamsen dømt til fem års fengsel i lagmannsretten for å ha forledet investorer ved å blåse opp verdier i selskapet, og på denne måten selge aksjer til en høy pris. Investorenes midler ble deretter tatt ut av selskapet på en rettsstridig måte, mente retten.
Et av bedrageriofrene i investorsaken var nettopp Aleksej Tsjekunkov.
Eier fra skatteparadis
«Anybody out there?» skrev Aleksej Tsjekunkov i en epost til Are Abrahamsen i september 2010.
Et drøyt år tidligere hadde en investorgruppe bestående av New Nations Investments Ltd, og Hinton Resources Ltd og Ignis Capital Advisers Ltd et konvertibelt lån på én million euro, tilsvarende 8,8 millioner kroner etter datidens kurs, til Johnsen Oil.
Selskapene var registrert på øya Guernsey i Den engelske kanal og De britiske Jomfruøyer i Karibia, begge velkjente skatteparadis.
Tsjekunkov var eier av New Nations Investment Ltd, og opptrådte på vegne av de to andre investeringsselskapene, ifølge dommen fra lagmannsretten. Are Abrahamsen og den daglige lederen i Johnsen Oil hadde flere møter i Moskva der vilkårene for en avtale ble fremforhandlet.
Til tross for at pengene skulle gå til testing, produksjon og levering av selskapets produkter, endte over halvparten av beløpet opp hos Are Abrahamsen og hans far. Midlene gikk også til å dekke Johnsen Oils misligholdte kassakreditt og til et advokatfirma som bisto selskapet.
Etter at Tsjekunkov hadde overført pengene, fikk han lite informasjon fra selskapet, kommer det frem i dommen. Til slutt sendte han våren 2011 et brev til Are Abrahamsen med tittelen «Crisis at Johnsen Oil» med ramsalt kritikk av selskapet:
«Før investeringen fortalte du oss at selskapet hadde en ordrebok som oversteg 12 millioner euro, inkludert fra Coca-Cola i Thailand, Maersk og andre anerkjente kunder, og at kapitalen du samlet inn ville bli brukt til å starte produksjonen av Johnsen Oil-produkter og foreta kommersielle leveranser til betalende kunder. Selskapet har ikke levert på en eneste av de mange bestillinger som [du fortalte oss] eksisterte før investeringen.»
I brevet anklaget han ledelsen i Johnsen Oil for bedrageri og straffbare handlinger. Are Abrahamsen og ledelsen i Johnsen Oil svarte at det hele måtte dreie seg om misforståelser.
Året etter krevde Tsjekunkov at aksjene i selskapet måtte kjøpes tilbake med renter. Han gjentok kravet en rekke ganger, uten å få svar.
Til slutt – 11. september 2014 – sendte han en epost til Are Abrahamsen med tittelen:
«Total loss of communications»
Ville redde verdiene
Lagmannsretten slo fast i dommen at Tsjekunkov var «utvilsomt i villfarelse, og denne villfarelsen ble både fremkalt, styrket og utnyttet fra tiltaltes side.»
«Selv om det var tale om erfarne investorer som var klar over risikoen ved å investere i et unotert oppstartsselskap, får dette ikke betydning når investorene er blitt ført bak lyset slik som her,» skriver retten.
Etter at Johnsen Oil ble tvangsoppløst, stiftet Are Abrahamsen og faren Norwegian Field Industry as, basert på samme produktidé, slår lagmannsretten fast.
I forkant av rettssaken i tingretten tilbød Abrahamsen flere av de fornærmede aksjer i selskapet. Aleksej Tsjekunkov var blant dem som skrev under på en slik avtale «i håp om å redde noen av verdiene», ifølge dommen.
Det var imidlertid ikke Abrahamsen selv som frontet selskapet. Ifølge dommen har Abrahamsen «historikk med bruk av stråmenn».
«Tilsvarende har vist seg å gjelde for Norwegian Field Industry AS,» konkluderer lagmannsretten.
Prosent av ingenting
Da DN ringer styreleder og majoritetseier Vidar Atne i Norwegian Field Industry as, er han ikke spesielt snakkesalig om hverken selskapet eller Aleksej Tsjekunkov.
– Minister?
– Minister ja.
– Hva mener du med minister?
– Minister for utviklingen av det fjerne russiske Østen og Arktis.
– Jøss, har han blitt forfremmet?
– Hva kjenner du han som?
– Da jeg kjente han, jobbet han ikke der. Det var noe «Far East»-greie da også. Han var en kar som var høyt på strå. Det var ikke noe å lure på, sier Atne.
Det var i 2020 at Tsjekunkov tok plass i den russiske regjeringen. Da hadde politikeren og forretningsmannen, som er født i Belarus’ hovedstad Minsk, allerede lang erfaring med prosjekter i Arktis og det østlige Russland, ifølge biografien på den russiske regjeringens hjemmesider.
Han har hatt flere lederstillinger i oppkjøpsbransjen i Russland, var medgrunnlegger av det statlige pensjonsfondet Russian Direct Investment Fund i 2011 under daværende president Dmitrij Medvedjev og daværende statsminister Vladimir Putin.
Og i 2014 ble han toppsjef for en «Far East»-greie, nærmere bestemt utviklingsfondet Far East and Arctic Region Development Fund.
– Hvor lenge siden er det du snakket med ham?
– Mange år siden, svarer Atne.
– Hvordan kom han inn i selskapet?
– Det har ikke jeg lyst til å uttale meg noe om. Det er ikke noe jeg har lyst til å snakke om. Vet ikke noe om det. Ingenting.
– Han er fortsatt på eiersiden.
– Da eier han en eller annen prosent av ingenting.
– Du er største aksjonær.
– Jeg eier mest av ingenting.
Det er ikke store verdier i Norwegian Field Industry, og det har det heller aldri vært. Til tross for at det har eksistert i ni år, har det hatt null kroner i omsetning hvert eneste år siden oppstarten.
– Ministeren er på sanksjonslisten nå.
– Oi, svarer Vidar Atne.
– Kunne vi tatt et møte og snakket mer om dette?
– Nei, når det dukker opp en minister på sanksjonslisten, får jeg det motsatte av munndiaré. Jeg har møtt noen russere, og han var veldig lite russisk. Han var en hyggelig og jovial kar, men han gikk og viste bilde av seg selv sammen med Putin. De er sånn hele gjengen.
Utnevnt av Putin
Aleksej Tsjekunkov ble utnevnt personlig av Vladimir Putin som minister i november 2020 i departementet som jobber med økonomisk og sosial utvikling av Arktisk og de østligste omgående av Russland. I høst fikk han oppmerksomhet i norske medier etter å ha varslet satsing på turisme til bosetningene Barentsburg og Pyramiden på Svalbard.
I et intervju med magasinet til Eastern Economic Forum 2022 fra i fjor høst snakker Tsjekunkov åpenhjertig om hvordan flyktninger fra Ukraina er flyttet østover i Russland, slik det er beskrevet i EUs begrunnelse for sanksjoneringen.
«Vi hjelper også internt fordrevne fra Ukraina, Folkerepublikken Luhansk og Folkerepublikken Donetsk, som har bestemt seg for å flytte til Fjernøsten for å finne en jobb».
Den russiske ministeren dukker opp som eier i selskapet første gang i Norwegian Field Industrys regnskap for 2018. Da var det fortsatt drøye to år til han skulle bli utnevnt som statsråd i den russiske regjeringen. Atne forteller at han kun har møtt ham én eller to ganger, og aldri snakket med ham på telefon.
– Hvordan endte han opp i dette selskapet?
– En eller annen, ett eller annet, en eller annen gang.
– Har ikke dere interesse av å være åpne og transparente om det her?
– På grunn av at jeg møtte en kar på en restaurant i Moskva i 2017? Nei.
– Status for selskapet må du kunne si noe om?
– Det er ikke noe drift der nå. Det har det ikke vært på mange år.
– Hva skjedde med selskapet?
– Det gikk ikke som det skulle. Det er ikke noe jeg har tid til å holde på med. Eller noe jeg kan noe særlig om heller.
– Har Are Abrahamsen vært involvert i dette her?
– Jeg har ikke lyst til å si noe mer om det. Jeg er sjokkert over at han er blitt minister. Jeg vil ikke ha noe med dette å gjøre.
– Hvordan endte du opp i Norwegian Field Industry?
– Jeg vil ikke si noe om det. Det er bare et sorgens kapittel alt sammen. Beklager.
Pågrepet i Moskva
Are Abrahamsen hadde ingen kommentar til DN da han ble dømt til fem års fengsel i 2019. I januar i fjor ble han pågrepet og varetektsfengslet i Moskva, etter at han ikke møtte opp til soning i Norge. I november skrev DN at han var utlevert til Norge.
Abrahamsen soner for tiden i Halden Fengsel. DN har kontaktet advokat Arnt Angell i Elden advokatfirma, som forsvarte ham i lagmannsretten. Han opplyser at han ikke lenger har en klientrelasjon med Abrahamsen. DN har også kontaktet Halden fengsel med spørsmål til Abrahamsen, men ikke lyktes med å få svar.
DN har kontaktet den russiske ambassaden i Oslo og Russlands regjering med spørsmål til Aleksej Tsjekunkov, men ikke fått svar.
– Den nevnte ministeren ble listeført 16. desember 2022. Utenriksdepartementet forventer at både det aktuelle selskapet, finansinstitusjoner og andre relevante aktører, handler i tråd med sanksjonsregelverket. Utenriksdepartementet har orientert andre myndighetsorganer, opplyser talsperson Lars Gjemble i Utenriksdepartementet.
Utenriksdepartementet har blant annet varslet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om saken, viser et brev DN har fått innsyn i. PST har ikke noen kommentar.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.