Prisveksten i USA var på heftige nivåer i andre halvdel av 2021. Og tallene er ventet å stige videre, når ferske inflasjonstall (kpi) legges frem onsdag.
Det blir en av ukens store snakkiser i de globale finansmarkedene, sier Kari Due-Andresen, som er sjeføkonom og analysesjef i Akershus Eiendom.
Onsdag slapp den amerikanske sentralbanken (Fed) referatet fra desembermøtet, der det blant annet kommer frem at Fed ble stadig mer uroet over den høye inflasjonen mot slutten av fjoråret, samtidig som det ble kunngjort både renteøkninger og raskere nedtrapping av de mye omtalte støttekjøpene.
Noen av medlemmene i rentekomiteen ser for seg at Fed kan måtte heve renten «tidligere eller i et raskere tempo» for å holde tritt med høy inflasjon.
– Fed er særlig bekymret for at den uvanlige høye prisveksten ser ut til å være vesentlig høyere og vare lenger enn man først trodde. Når perioden med koronarestriksjoner varer lenger, fører dette til at den globale forsyningskrisen varer lenger, sier Due-Andresen.
Det kan føre til en selvforsterkende prisvekst, ved at bedriftene setter opp prisene for å møte inflasjonsforventningene. Det er noe Fed ønsker å motvirke, og derfor er inflasjon høyere på agendaen enn tidligere, mener Due-Andresen.
– Markedet priser en renteheving med sannsynlighetsovervekt allerede i mars. Det er viktig å sørge for at inflasjonsforventningene er forankret og at Fed er på ballen. Det som kan være vanskelig opp i alt dette er at økonomien bremser når renten settes opp, så spørsmålet er hvordan de skal balansere dette hensynet etter hvert, sier hun.
Blandet første handelsuke
Skuffende jobbtall fra USA, spekulasjoner rundt potensielle rentehevinger og betryggende nyheter for oljesektoren bidro til det som ble en blandet første handelsuke i det nye året.
Til tross for to dager med toppnoteringer på rad for industritunge Dow Jones i starten av uken, gikk samtlige tre ledende amerikanske indekser inn i helgen med nedgang totalt. Verst var det for teknologidominerte Nasdaq, som til sammen falt mer enn fem prosent i løpet av uken. Bitcoin-prisen stabiliserte seg litt i uken som var, men er ned over 11 prosent så langt i 2022.
I Norge gikk utviklingen derimot i motsatt retning. Med drahjelp fra en sterk oppgang for oljeprisen var hovedindeksen på Oslo Børs opp 0,29 prosent ved stengetid fredag.
«Tiåringen» brått opp
I løpet av årets første uke har renten på amerikansk statsgjeld med ti års løpetid, ofte omtalt som «tiåringen», steget kraftig. Tiåringen er søndag rundt 1,76 prosent. Det er en betydelig økning fra bare en måned siden, da renten lå på 1,3 prosent.
Due-Andresen beskriver dette som brå bevegelser, og hun tror markedet ble overrasket over at tonen i møtereferatet til Fed var såpass aggressiv.
Tiåringen blir ofte referert til som «verdens viktigste rente» fordi den både er en referanse for mange renter, men også andre finansielle størrelser, verden over.
– Jeg tror det er grunn til å vente at styringsrenten vil raskere opp enn det Fed har signalisert tidligere, sier hun, men mener det er vanskelig å si om Fed vil sette opp renten flere enn tre ganger i år. Hun trekker også frem pandemien som en joker og usikkerhetsmoment.
– Inflasjonstallet som kommer neste uke vil få mye oppmerksomhet og kan slå ut i markedet. Vi får også flere budskap fra Fed og hva de tenker om utsiktene fremover. Det blir veldig spennende hvordan Fed håndterer denne situasjonen, sier hun.
Her i Norge kommer desembertallene i konsumprisindeksen mandag morgen, men de vil være kunstig lave i forhold til de høye strømprisene, ettersom myndighetenes strømstøtte vil slå ut på målingen, mener Due-Andresen.
Råvareboom
Porteføljeforvalter Torje Gundersen hos DNB Asset Management tror prisstigningen blir høyere enn målsatt inflasjon også i 2022. Dette vil være drevet av sterk etterspørsel og koronaeffekter i forsyningskjedene, men sistnevnte vil gradvis avta, påpeker han.
– Fremtidsprisene i råvaremarkedene tyder på bedre balanse og indikerer ikke et nytt hopp i energikostnadene. Vi tror derfor ikke at inflasjonsforventningene vil stige så mye at sentralbanken må stramme inn raskere det som allerede er priset inn i markedet, sier han.
Gundersen legger til at han tror det er oppside i de lange rentene, og da særlig i realrentene. Det kan gi trøbbel for avkastningen i globale obligasjoner med lav kredittrisiko - og han foretrekker derfor høyrenteobligasjoner med kortere rentedurasjon, som vil være mindre sensitiv for renteøkninger.
Han tror at med moderat resultatvekst og utbytte, vil avkastningen i norske og globale aksjer bli bedre enn i høyrente.
Realrenteoppgang er mest utfordrende for en del selskaper som har steget mest under pandemien, som vekstselskaper, ofte innen teknologi, kryptovaluta og fornybar energi, trekker han frem. En oppgang i lange renter er gjerne negativt for såkalte vekstselskaper, selskaper som er priset basert på fremtidig inntjening.
– Vi er undervektet disse i porteføljen. De aksjene som gjør det best i perioder med tiltagende prisvekst og renteoppgang er som regel bank, finans og råvarer og vi er overvekt i disse sektorene. Både energi- og metallpriser støttes opp under av grønne skiftet, og vi kan være i starten av ny råvareboom, sier Gundersen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.