I fjor sommer gikk det svenske investeringsselskapet Kinnevik inn med 300 millioner kroner i dagligvarenetthandelen Kolonial.no, og ble med det nest største aksjonær i selskapet.
Nå blir det størst.
Kinnevik har forpliktet seg til å investere ytterligere 300 millioner kroner i Kolonial.no. E24 meldte om saken først.
Casher ut 150 mill.
– Vi henter penger hvert år vi, men vi trengte ikke pengene i stor grad nå, sier gründer og daglig leder Karl Alveng Munthe-Kaas i Kolonial.no til DN.
Han forklarer at investeringen er basert på fremtidig utvikling av selskapet, og at prisingen av Kolonial.no fortsatt ligger på 2,24 milliarder kroner, det samme som i fjor sommer da Kinnevik først kom inn på eiersiden.
Munthe-Kaas har sammen med et knippe medgründere bygget opp Kolonial.no til den største utfordreren i dagligvaremarkedet, med hjemlevering og hentestasjoner. Kolonial.no-sjefen understreker at hverken han eller noen av de andre ni gründerne av selskapet solgte aksjer i denne runden.
Det har derimot noen andre tidlige investorer gjort. Og de, eller den, casher ut 150 millioner kroner.
Store familieformuer på eiersiden
Halvparten av Kinneviks investering på 300 millioner kroner er nemlig et kjøp av aksjer fra det som blir betegnet som «tidlige finansielle investorer». Den andre halvdelen er et konvertibelt lån, altså et lån som under nærmere betingelser senere kan byttes inn i eierandeler.
Blant de tidlige investorene er Kristiansand-baserte Rasmussengruppen, Astrup-familien, Egil Stenshagen og Arctic Fund Management. Rasmussengruppen har investert totalt 550 millioner kroner i Kolonial, og blir nå avløst som selskapets største aksjonær. Kristiansand-investeringsselskapet har etter det DN erfarer ikke solgt noe. De opplever at det går rett vei i selskapet, men at det tar tid.
DN har vært i kontakt med Espen Weyergang Marcussen, som forvalter milliardformuen til Astrup-familien gjennom Pactum as. Han sier de ikke kommenterer enkeltinvesteringer. Det har ikke lykkes DN å komme i kontakt med Stenshagen, mens Arctic Fund Management ikke ønsker å kommentere saken.
Kolonial.no har slått seg opp som en utfordrer mot de tradisjonelle dagligvareaktørene. For egen del har selskapet et samarbeid med Rema 1000, som også eier syv prosent av selskapet.
Ingen børsplaner med det første
Til sammen har Kinnevik nå investert 600 millioner kroner og blir dermed Kolonials største aksjonær. Kinnevik er et av Sveriges største investeringsselskap med en verdijustert egenkapital på 84,3 milliarder svenske kroner ved utgangen av mars. Det er en oppgang på 20 prosent på ett år, ifølge Kinneviks kvartalsrapport som ble lagt frem fredag forrige uke.
«Vår følgende investering i Kolonial er understøttet av selskapets fremragende utvikling siden vårt første investering rundt ni måneder siden. Kolonial har på vellykket vis gjennomført installeringen av sin teknologiske varehusløsning og er på vei mot sterk vekst», skriver Kinnevik i rapporten.
Kinnevik er også storeier i svenske Mathem, som utvikler dagligvarehandel for nett i nabolandet.
Det svenske selskapet mener å se betydelig oppside i mulighetene som ligger i markedet og er overbevist om at Munthe-Kaas & Co klarer å utnytte dem.
– Ser vi snart Kolonial på børs?
– Nei, vi har ingen planer om det, sier Kolonial-sjef Munthe-Kaas.
– Men det er ikke unaturlig at selskaper som oss kommer på børs på et eller annet tidspunkt. Kanskje det kan skje på tre til fem års sikt, sier han.
Tjener penger per levering
Kolonial.no har tapt store penger siden oppstart. I 2017 tapte selskapet 700.000 kroner på driften hver eneste dag. Munthe-Kaas sier at de i fjor nærmet seg en milliard kroner i omsetning etter et år hvor det operasjonelle maskineriet måtte finpusses.
Og han har en gladmelding fra fjoråret:
– Vi tjener penger per levering. Så nå kan man endelig slå fast at det bare er et spørsmål om volum, sier han.
Til tross for at tapene ble mindre i fjor, blir det ingen overskudd i år, ifølge Munthe-Kaas.
Rigget for ny vekst
Etter intensiv vekst og store tap, brukte Kolonial.no fjoråret på å bygge kapasitet på lagrene og øke effektiviteten for å rigge seg for en ny runde med vekst.
– Vi hadde en kjempebra utvikling mot målet vårt om å lage verdens mest effektive handelssystem, og det kom vi veldig mye nærmere i fjor. I tillegg fikk vi stor forbedring på kvalitet og svinn, sier Munthe-Kaas, som understreker at de har et svinn på knappe 0,5 prosent.
– Vi får omtrent alt av frukt og grønt levert direkte til oss, som gjør at det er mye kortere verdikjede mellom produsent og forbruker hos oss enn det er i vanlig butikk. Maten blir mye ferskere, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.