Oslo Bør falt markant fra start mandag morgen, etter kraftige fall på Wall Street og i Asia. Det skjer etter den amerikanske sentralbanksjefens tale på Jackson Hole-konferansen fredag. Børsfallet tiltok utover dagen og mandag ettermiddag falt hovedindeksen mer enn to prosent.
Wall Street endte uken med et tungt fall i etterkant av en særdeles tydelig tale fra Federal Reserve-sjef Jerome Powell, som sa at sentralbanken vil gjøre «det som må til» for å dempe inflasjonen. Industritunge Dow Jones hadde sin verste dag siden mai da den falt 3,03 prosent fredag. Nasdaq falt tyngst med 3,94 prosent. Samtidig spratt de korte statsrentene i USA til værs.
Med Jackson Hole-samlingen friskt i minne vil markedet denne uken rette blikket mot eurosonens konsumprisindeks (KPI), de amerikanske arbeidsmarkedstallene og Nav sine arbeidsledighetstall, mener seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken.
Arbeidsmarkedstall fredag
I det amerikanske markedet er «non farm payrolls», også kjent som den amerikanske arbeidsmarkedsrapporten, ventet fredag. Det er «uten tvil» viktig for markedsutviklingen, ifølge Midtgaard.
– Sist rapport viste et brennhett arbeidsmarked der jobbveksten var ekstremt høy på 528.000 nye jobber i juli. I rapporten som kommer nå, ventes det også å være brennhett, men litt svakere jobbvekst i august til nærmere 300.000. Det er også verdt å merke seg hva den faktiske lønnsutviklingen blir, da den ventes å være nærmest lik vekst i timelønnen for august som i juli. Lønnsutviklingen er altså fortsatt høy, noe som betyr at det fortsatt er et betydelig press i arbeidsmarkedet, sier hun.
Etter Powells tale fredag priser markedet nå inn 60 prosent sannsynlighet for nok en trippel renteheving på 75 basispunkter i september. Powells og de andre Fed-medlemmenes mer «haukaktige utspill» både før og under Jackson Hall-samlingen førte til at toåringen, som er renten på amerikansk statsgjeld med to års løpetid, steg. Med dette falt også hovedindeksene på Wall Street.
– Markedet er opptatt av kort og lang rente. At aksjekursen falt etter Powells tale, er en respons på at prisingen av toåringen tar seg opp, sier Midtgaard.
Hun mener markedet kan vente at Wall Street åpner med fall denne uken som følge av økte renteforventninger i markedet.
Om KPI-tall fra eurosonen, sier hun:
– De foreløpige KPI-tallene ventes å ta seg opp ni prosent i august, mot 8,9 prosent i juli. Kjerneinflasjonen ventes å være på 4,1 prosent, mot 4,0 prosent i juli. Det er ulike faktorer som trekker opp og ned, men en av faktorene som trekker ned, er pumpeprisene, som gikk ned i august. Det som ventes å trekke opp, er matvareprisene. Europa har vært preget av en hetebølge i sommer, noe som også har påvirket matproduksjonen, sier Midtgaard.
Sprer seg som ugress
I den kommende uken mener Olav Chen, leder for allokering og globale renter i Storebrand, at markedet vil fortsette å fordøye Jackson Hole-samlingen, fallet på Wall Street fra fredag og renteoppgangen.
– Rentesettingen er fortsatt det som plager og gir markedet håp. I det siste har det vært spesielt en plage med tanke på hvor tøffe Fed er og vil være fremover. Under Jackson Hole ble det klart at sentralbanken vil gjøre alt for å dempe inflasjonen – inkludert å knekke økonomien.
Chen tror selv at inflasjonen nå er på vei ned, men at dette vil ta tid.
– Det er viktig at sentralbanken vil ta inflasjonen med roten tidlig, da den sprer seg som ugress.
I forrige uke uttalte sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til DN at de venter en resesjon i Europa allerede mot slutten av året, mens USA vil gå inn i en resesjon etter nyttår. Med forbehold om at DNB Markets definerer resesjon i form av at arbeidsledigheten øker med mer enn ett prosentpoeng, mener Chen en resesjon etter nyttår er for tidlig.
– Jeg tror ikke på resesjon de neste seks til ni månedene, sier Chen.
Chen er så sikker i sin sak at han har inngått et veddemål med sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets om at arbeidsledigheten ikke vil være høyere enn 4,1 innen juli neste år. Det er 0,5 prosent høyere enn i dag.
Omvendt valutakrig
Inflasjon og renteøkning har vært på alles lepper denne sommeren. Chen mener oppmerksomheten også bør rettes mot valutautviklingen. Han mener vi nå befinner oss i en omvendt valutakrig.
Tilbake i 2010 var det mye snakk om en valutakrig mellom nasjonene. Den gang satte land ned renten for å svekke egen valuta og dermed styrke eksportsektorens konkurranseevne. I dag skjer det motsatte: Land setter opp renten for å styrke egen valuta, og på den måten blir det billigere å importere dyre varer fra utlandet, fordi man får mer for pengene.
– Den europeiske sentralbanken opplever å være i samme situasjon som Norge – blir euroen for svak mot dollar, blir det de importerer, mye dyrere. Derfor ønsker ikke ECB at euroen skal bli for svak mot dollar. Det igjen påvirker deres rentesetting, forklarer Chen.
Markedet venter for øyeblikket at ECB øker renten med 50 basispunkter i september. Enkelte innad i ECB har også snakket om en renteheving på 75 basispunkter.
– Vil du si at vi nå er i en omvendt valutakrig?
– Jeg vil jo si det, men jeg liker å bruke metaforer. Det er det ikke alle som er. Selv da det var valutakrig for ti år siden, var det ingen sentralbanker som bekjente seg at de var i en valutakrig. Heller ikke nå er det noen som vil bekjenne seg det. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.