– Hva er løsningen? Nå skjer ting veldig fort. Ting som har veldig store kostnader. Hvis dette varer i tre uker, vil man kunne hente seg inn igjen. Hvis dette varer i flere måneder vil dette få enorme konsekvenser, sier professor Kjetil Storesletten i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.
I en kronikk i DN søndag advarte han og professorene Torfinn Harding ved NHH, Magne Mogstad ved University of Chicago, og Andreas Moxnes ved Princeton University og UiO om de store økonomiske konsekvensene regjeringens smittevernstiltak vil medføre over tid.
«Hvis smittevernstiltakene opprettholdes, kan vi risikere å utradere store deler av norsk næringsliv,» skriver de i innlegget.
Storesletten understreker at han er fornøyd med hvordan regjeringen har håndtert virusutbruddet, men at det er viktig med en kritisk gjennomgåelse av hvilke tiltak som har effekt og ikke.
– For en del av tingene vi gjør er kostnaden større enn gevinsten. Problemet er at dette er et tilbudssidesjokk – ikke et etterspørselssjokk. Folk er ikke er redde for å bruke penger, folk er redde for korona. Du klarer ikke stimulere økonomien ved å gi mer penger, sier han.
Vil få mer verdiskaping
Storesletten frykter massekonkurser og høy arbeidsledighet som følge av nedstengningen av økonomien, og har derfor et drastisk forslag for å demme opp for fallet.
– Det vi kunne gjort var å si at dette går over innen mai eller juni. Etter det er det full fellesferie og skolestans. Hvis alle heller tar ut ferien i mai eller juni vil man spare ganske mye i permitteringspenger og få til mer verdiskaping. Hvis viruset gir seg i juli, kan man få samfunnet i gang igjen.
– Tror du det vil være politisk mulig å få dette til?
– Det har vært politisk mulig å forby folk å dra på hytta. Dette vil løse noen av de økonomiske utfordringene og gjøre det lettere å komme tilbake til normalt, sier han.
«Lurt tiltak»
Fredag lanserte regjeringen en rekke nye krisetiltak. Samtidig endret de prognosene for veksten i norsk økonomi. På grunn av koronakrisen venter de et fall i bruttonasjonalproduktet på én prosent – 3,5 prosent lavere enn anslagene i revidert nasjonalbudsjett.
Storeslettens forslag om å flytte ferien får støtte av både Harding og Moxnes:
– For bnp'et vil det å flytte ferien til perioden med nedstengning være et ganske lurt tiltak. Vi blir satt tilbake i produksjon på grunn av nedstengningen, og å flytte ferien vil bøte på det. Det kan være krevende å få befolkningen til å klare å jobbe i juli, men det er sånne type tiltak vi må vurdere, sier Harding.
– Det kan kjøpe oss litt tid før vi får til massiv kapasitetsutvidelse i helsevesenet – feltsykehus, masker, ventilatorer. Vi unngår de negative konsekvensene av skolestegning, som fører til at mange foreldre ikke kan jobbe 100 prosent, sier Moxnes som understreker at dette ikke gjelder for helsesektoren.
– Der er det ingen som kan ta ferie, sier han.
Magne Mogstad ved University of Chicago ønsker ikke å uttale seg om forslaget.
Seniorrådgiver Gro Ørsal i Arbeids- og sosialdepartementet har følgende kommentar til forslaget fra samfunnsøkonomene:
– Arbeids- og sosialdepartementet har mottatt flere innspill om at ferieloven eventuelt bør ses på i denne spesielle situasjonen, og departementet vil vurdere å se nærmere på disse, skriver hun i en epost.
«Ganske dramatisk»
I samfunnsøkonomenes kronikk anslår de at det vil koste 530 milliarder kroner hvis verdiskapingen (utenom oljesektoren og offentlig sektor) halveres i seks måneder – like mye som det koster å drifte alle Norges sykehus i fire år.
– Det er ganske dramatisk. Mange av oss kan ikke gå på jobb og produsere som før. Salg og kjøp av tjenester er redusert direkte av disse tiltakene. Det er utrolig mange realressurser som holdes borte fra produksjon, sier professor Harding.
I kronikken til professorene ber de regjeringen å gjøre «hva som trengs» i stedet for «alt som trengs» i kampen mot koronaviruset.
– Jeg har ikke lyst til å kommentere helseeffektene av dagens tiltak, men håper regjeringen vurderer de økonomiske konsekvensene opp mot helseeffektene. Vi skjønner at det er vanskelig å gjøre alt riktig nå. Selv om det kan høres iskaldt ut, hadde det vært en fordel å ha den tilnærmingen man vanligvis har: å måle nytte-kostnad av tiltakene, sier Harding. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.