Kroneraset lot til å ta et lite hvileskjær onsdag.
Likevel var utviklingen mot euro svakere enn sluttkurs tirsdag, som så kronen omsatt til ny bunn mot euro,10,31 kroner, i løpet av dagen.
En euro er sist omsatt for 10,25 kroner, en dollar er omsatt for 9,22 kroner, et britisk pund er omsatt for 11,87 kroner, en svensk krone er omsatt for 0,95 kroner og en dansk krone er omsatt for 1,37 kroner.
Annerledeslandet
Økonomene i landets banker og meglerhus klør seg i hodet for forklaringer. Driverne er sammensatt, uoversiktlige og mange, skal man tro tilbakemeldingene.
Enda mindre forståelig blir kroneraset når norsk økonomi går godt, eksporten vokser, og styringsrenten er økende og fortsatt betydelig i et ellers negativt europeisk renteklima, der de ledende økonomiene sliter.
Historisk har økonomisk vekst og en positiv rentedifferanse mot omverden gitt en sterkere krone. Utviklingen har gjerne også vært tett koblet til en positiv utvikling i oljeprisen, og vice versa.
Endret seg ifjor
Rente- og valutastrateg Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken Capital Markets påpeker imidlertid at sammenhengen er blitt dårligere med årene.
Faktisk har utviklingen i kronekursen hatt en svært svak sammenheng med økonomisk vekst og renten, og vært en dårlig indikator på hvor valutakursen tar veien, mener han.
– Det vi har sett siden 2018, der nettopp den globale veksten toppet ut, er at markedet er mer oppmerksom på risikoappetitt. Det er blitt mer politisk risiko, geopolitikk, og usikkerhet rundt økonomisk politikk, store sprik i anslag, i tillegg til brexit og handelskrig, sier Knudsen til DN.
Når oljeprisen også har holdt seg nede, så har de også blitt de viktigste driverne, mener han.
Da spiller det mindre rolle at Den europeiske sentralbanken tilbyr en styringsrente på -0,50 prosent, mens Norges Bank har 1,50 prosent, en rentedifferanse på to prosentpoeng.
– Rentedifferansen i seg selv er ikke nok til man velger å sitte med norske kroner. To prosent forsvinner fort i disse markedene her. Det kan være radert bort på en uke, sier valutastrategen.
- Mange blir usikre
Kronesvekkelsen én måned inn i årets siste kvartal, føyer seg inn i en utvikling man har sett det siste året, ifølge ham. Som kolleger i Nordea og DNB forklarte overfor DN tirsdag, mener også Handelsbanken-strategen at det er vanskelig å peke på konkrete forklaringer.
– Man finner alltid en eller annen forklaring på en tilstand i markedet som enten drar kursen opp eller ned. Men man skal være ydmyk for at det i perioder er veldig vanskelig å peke på konkrete hendelser. Markedet skal i teorien ha lik eller tilnærmet lik informasjon, og være effisient, sier Knudsen.
Han påpeker imidlertid at starten på fjerde kvartal har gitt den svakeste kronekursen i et kvartal på syv år, samtidig som at det fortsatt er to måneder igjen av kvartalet. På den annen side kan det tenkes at profesjonelle aktører utnytter – og forsterker – de svingningene som nå skjer, mener valutastrategen.
– Det som er tydelig er at mange blir usikre når bevegelsene er som nå. Den usikkerheten kan bidra til at det blir enda større svingninger enn det vi forventer å se. Dermed settes det i gang en del spekulative interesser i markedet, slik at det får en selvforsterkende effekt, sier Knudsen.
- Må se det over tid
Også volumene som går i markedet støtter at det stor interesse rundt bevegelsene, ifølge ham.
– Det kan også være at når periode er over, så endrer markedet karakter igjen. Da er det andre tema som gjelder, samtidig som bakteppet endrer seg kontinuerlig, sier Knudsen.
Bakteppet nå er en situasjon der global vekst er litt på vei ned og avtagende, med ganske tam prisvekst.
– Det vi ser nå er særskilt for norsk krone, men jeg tror også vi må se det litt over tid. Er det uttrykk for at realkronekursen er svakere enn i dag, eller er det syklisk, kortsiktige variasjoner, på grunn av sesongmessige svingninger? Det blir en vurdering når vi ser det litt over tid, sier Knudsen.
Ser svakere euro
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets påpeker at kronen nådde ny bunn mot euro tirsdag, ifølge en oppdatering onsdag.
Det skjer parallelt med mer forsiktige aksje- og rente-markeder etter USA-uttalelser om at den foreløpige handelsavtalen med Kina ikke vil være klar for signering innen toppmøtet i Chile 16.-17. november, påpeker hun.
Saken fortsetter under videoen
DNB Markets venter at euroen vil koste 10,10 kroner om 1 måned, stigende til 10,20 i januar, deretter fallende til 10,00 i april, og 9,80 kroner i oktober, om ett år.
«Som kron og mynt»
Førsteamanuensis Espen Henriksen ved institutt for finans ved Handelshøyskolen BI er kritisk til valutaprognoser. Han mener at å forsøke og spå valutakursutvikling strider mot robuste teoretiske innsikter og grunnleggende logikk i internasjonale finansielle markeder.
«Disse markedene er preget av sterk konkurranse. I praksis innebærer det at det var omtrent like stor sannsynlighet for at kronen ville styrke seg som for at den ville svekke seg», skrev han nylig i BI Business Review
Han peker blant annet på at Finansavisen ved årsstart spurte et knippe av økonomene som profilerer bankene om hvordan kronekursen kom til å utvikle seg i 2019. Samtlige spådde de at kronen kom til å styrke seg kraftig.
«Det er fremdeles teoretisk mulig at de kan få rett, men det blir stadig mindre sannsynlig. Status nå i midten av oktober er at kronen er mye svakere i forhold til dollar og på sitt svakeste nivå mot euro noensinne, stikk i strid med hva bankøkonomene spådde», skriver han.
Henriksen mener at valutaprognosene kvalitativt omtrent er som å kaste mynt eller kron , og at det er langt viktigere å forstå usikkerheten.
«I beste fall er slike gjetninger meningsløst spaltefyll og unødvendig støy. I verste fall fører det til at folk taper penger og arbeidsplasser settes i fare», konkluderer han.
Henriksen debatterte temaet på NRK Dagsnytt 18 i desember ifjor, der han kritiserte SSBs valutaprognoser. Han debatterte også temaet med nevnte sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets, og sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets, på Dagsnytt 18 så sent som i august i år. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.