Nylig tok PwC imot sin første betaling for et oppdrag med kryptovaluta. Du kan ta opp lån med sikkerhet i kryptovaluta og du kan få krypto-kredittkort som lar deg holde krypto, men betale med vanlig visa.

Hovedforskjellen mellom kryptovaluta og tradisjonell valuta er at kryptovaluta er uregulerte, digitale programmerbare penger som ikke er utstedt eller garantert av en sentralbank.

Daniel Næsse
Daniel Næsse

Vi som jobber med å hjelpe kryptoaktører på markedet, opplever at mangel på regulering er en utfordring. Det gjør at det også finnes mange useriøse aktører på markedet, og det er ikke lett å orientere seg i dette.

Å levere trygghet og tillit til denne nye teknologien kan være en smart måte for bankene å ta en posisjon på.

Desentralisert finans (defi), er en betegnelse for tjenester som ikke ytes fra en bestemt juridisk enhet eller person, men av en protokoll som gjerne styres av dem som til enhver tid eier de utstedte tokens. I dag finnes det defi-tjenester – D-apper – som kan erstatte mange av tjenestene banker i dag leverer inkludert innskudd, renter, lån og handel med kryptobaserte verdipapirer og valuta.

Fredrik Bruskeland
Fredrik Bruskeland

I nær fremtid er det også sannsynlig at du vil kunne handle ordinære verdipapirer og ta opp lån med sikkerhet i ordinære eiendeler, som bolig, i desentraliserte tjenester. På den måten kan du bli din egen bank.

Dette kommer til å endre hvordan vi tenker på banktjenester fremover.

I skrivende stund er det plassert eiendeler tilsvarende omtrent 535 milliarder norske kroner i slike apper, ifølge defipulse.com, mens det kun var ni milliarder for et år siden. Veksten i bruk av defi-tjenester har dermed vært enorm den siste tiden. Samtidig utgjør ikke verdien av de plasserte midlene i dag mer enn omtrent 45 prosent av bankinnskuddene i DNB, så det er ingen tvil om at vi fortsatt er i en tidlig fase.

Even Tukun
Even Tukun

Det har vært mye snakk om Open Banking og PSD2- regelverket. Defi-markedet er 100 prosent åpent, selv om det ikke er regulert. Kildekodene er åpne, og hvem som helst kan kopiere en kode fra en eksisterende tjeneste og bygge videre på den eller interagere med den. Dette skjerper konkurransen om forbrukerne.

Vi har allerede sett flere eksempler av defi-tjenester som utelukkende bygger på toppen av andre tjenester – som forvaltningstjenester for å flytte kryptovaluta dit det til enhver tid tilbys best rente. Vi ser også flere eksempler på live finansrapporter (regnskap) utviklet av tredjeparter som er med å skape transparens og reduserer risikoen for misligheter utført av dem som utvikler tjenestene.

Et naturlig startpunkt for bankene i dette markedet kan være å bidra til tryggere handel og oppbevaring. Per i dag er det lite hjelp å få om du benytter en egen «wallet» og mister passordet eller har en liten skriveleif i adressefeltet til mottager. Kundene er villige til å betale for at en bank kan gi dem mer trygghet.

Det er flere muligheter for banker å tilby en slik trygghet. Et eksempel er oppbevaring av krypto-eiendeler på vegne av eieren, også kalt «custodian services». Store aktører som for eksempel Coinbase, Norwegian Block Exchange og Kaupang Krypto tilbyr allerede dette i det norske markedet.

Det neste steget er mer krevende både teknisk og regulatorisk: å tilby forvaltningstjenester for å gi forbrukerne mulighet til å være eksponert mot de desentraliserte tjenestene som er tryggest og gir best vilkår.

Det er fortsatt mange utfordringer med kryptovaluta, blant annet at forbrukerne ikke er godt nok beskyttet. I dag er det mange av tjenestene knyttet til kryptovaluta som ikke har krav til sikkerhet, risikovurderinger eller kapital. Går en bank konkurs, er det gode ordninger på plass for å beskytte penger og andre verdipapirer banken oppbevarer for deg.

Blir du lurt av en kryptotjeneste eller den feiler på andre måter, så er du ikke like godt beskyttet.

Kryptovalutaer er mer sporbare enn kontanter. Det er utviklet analysemetoder som ser om krypto har vært innom anonyme markedsplasser

EUs Mica-regelverk, som vil regulere kryptoaktiva, blir trolig satt i live i 2024. Desentraliserte tjenester er imidlertid svært utfordrende å regulere fordi det er vanskelig å avgjøre både hvem som leverer tjenesten og hvor den leveres fra. Mica tar for eksempel utgangspunkt i at det er en juridisk enhet som utsteder krypto-aktiva, men det er ikke tilfellet for defi-tjenester.

Kryptovalutaer er mer sporbare enn kontanter. Det er utviklet analysemetoder som ser om krypto har vært innom anonyme markedsplasser med rimelig stor sikkerhet. Likevel er bankene fortsatt skeptisk til kryptovaluta på grunn av faren for hvitvasking.

Over tid er det sannsynlig at det vil vokse frem praksis og «klassifisering» av ulike kryptovaluta som anerkjenner at mange av disse ikke medfører automatisk høy risiko for hvitvasking.

Ny regulering vil gi større trygghet for forbrukere og investorer, og gjøre det mer attraktivt å etablere seg som kryptoaktør. Bankene har enorm erfaring med sikre depot- og forvaltningstjenester og vi har høy tillit til dem. Det er et superfortrinn de bør bruke for å vinne kryptokundene allerede nå.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.