En kvinne betalte til sammen rundt 950.000 kroner fra kredittkort og debetkort til investeringsselskapet Cryptopoint, som skal ha drevet med kryptovalutahandel.

Kvinnen fikk en epost med en lenke som inviterte henne til å investere i kryptovaluta gjennom en forhandler – blant annet i kryptovalutaene bitcoin, ethereum og Litecoin. Avsenderen skal ha utgitt seg for å være en venn av kvinnen, men viste seg i ettertid å være en annen enn han utga seg for.

Kvinnen ble deretter oppringt av en person som opplyste om at han var hennes personlige handelsassistent. Etter løfte om gevinst, investerte kvinnen store summer.

Transaksjonene på til sammen rundt 950.000 kroner skjedde over en måned i tidsrommet mai til juni 2018. En måned senere fikk hun beskjed om at hele det investerte beløpet var tapt.

Har ikke dokumentasjon

Kvinnen klaget dermed sine bankforbindelser, Sparebank 1 Hallingdal Valdres og Sparebank 1 Kredittkort, inn for Finansklagenemnda. Hun mente banken kunne holdes ansvarlig for belastningene når betalingskortet var benyttet til kjøp av varer og tjenester over internett. Bankene på sin side mener den ikke står ansvarlige, ettersom alle overføringer ble gjort av kvinnen selv.

Begge klagene ble avvist av nemnden. Mangelen på dokumentasjon på avtalen kvinnen har inngått med investeringsselskapet er blant grunnene til at nemnden mener saken hører hjemme i domstolen.

Det er altså uklart om Cryptopoint har svindlet kvinnen, men det er kjent at Cryptopoint har drevet med uautorisert CFD-handel. CFD, eller «contracts for difference» er et komplekst investeringsprodukt som på norsk kalles differansekontrakter, hvor man investerer i et derivat som speiler prisen til et underliggende instrument. Finanstilsynet fraråder sterkt ikke-profesjonelle kunder å handle denne typen investeringsobjekter, fordi risikoen for tap er svært høy.

Har advart mot selskapet

I avgjørelsen til Finansklagenemnda fremgår det også at det britiske finanstilsynet har gått ut og advart spesifikt mot Cryptopoint, som nå er nedlagt.

Kvinnen mener hun er svindlet fordi kursutviklingen på de underliggende instrumentene var stabil da hun fikk beskjed om at investeringen hennes var tapt. Hun mener dermed hun har krav på tilbakebetaling fra banken, fordi tjenesten ikke ble levert. Banken på sin side legger vekt på at det ikke finnes dokumentasjon på at kvinnen er svindlet.

I klagen til nemnden opplyser hun at hun også har anmeldt forholdet. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.