I 2017 hadde 8000 nordmenn rapportert inn kryptovalutaformuer for fem milliarder kroner. Mørketallene var store. Skatteetaten hadde da indikasjoner på at antall nordmenn som eide kryptovaluta egentlig var 30.000.
Etter å ha skrapet enda flere registre og databaser har Skatteetaten nå grunn til å tro at 60.000 nordmenn eide kryptovaluta i 2017.
Det betyr at bare 13 prosent har fulgt reglene.
I enkelte tilfeller skal privatpersoner med en kryptoformue på over 100 millioner kroner ha latt være å rapportere inn.
Kan bli anmeldt
– Det er et område hvor etterlevelsen er relativt lav og hvor den helt klart bør bli bedre. Vi har jo mange områder hvor vi har en helt annen etterlevelse. Det som preger dette området er at det er fremvoksende, og ikke så godt regulert. Vi ser at verdiene er betydelige, så det er grunn til å følge med på det, og det gjør vi, sier skattedirektør Hans Christian Holte.
Den store økningen av nordmenn med betydelige beholdning av bitcoin og andre kryptovalutaer har økt såpass mye at Skatteetaten har mellom 15 og 20 personer som jobber med nettopp kryptovaluta.
De som har unnlatt å rapportere har ingen grunn til å føle seg trygge.
– Den vanligste reaksjonen er tilleggsbeskatning. Hvis det er store saker så kan det bli andre type reaksjoner, sier Holte.
– Hva kan andre type reaksjoner være?
– Alvorlige saker kan bli anmeldt, sier han.
Vet hva som vil hjelpe
Den store utfordringen for Skatteetaten er at man er avhengig av at folk opptrer redelig og husker på at kryptovaluta skal skattes av. Det er ingen automatisk forhåndsutfylling av kryptoverdier ettersom børsene ennå ikke kan sende inn grunnlag for skatt slik som banker og arbeidsgivere må.
Holte vil ha dette på plass.
– Det er flere børser som nå har fått konsesjon, men de har ikke nødvendigvis muligheten til å få bankkonto på grunn av hvitvaskingsdirektivet, så der ligger det i dag en hindring som jeg har et håp om kan løses, sier han.
– Det vil sette dette området i en helt annen situasjon når det gjelder etterlevelse, sier skattedirektøren.
Svar fra banker
DN har vært i kontakt med flere kryptovalutavekslere som har opplevd at bankene har avslått søknader om å opprette konto ved å vise til hvitvaskingsrisiko. Den mest kjente er bitcoinveksler Sturle Sunde som tok Nordea til retten for å få opprettet bedriftskonto i banken.
Han tapte saken i tingretten, men har anket til lagmannsretten.
Nordeas kommunikasjonsdirektør Christian Steffensen sier vurderinger fra nasjonale og internasjonale myndigheter fremholder kryptovaluta som middel for økonomisk kriminalitet.
– Basert blant annet på myndighetenes anbefalinger, har Nordea vurdert at de som trader med kryptovaluta medfører en økt risiko for hvitvasking og/eller økonomisk kriminalitet, og vi er derfor fortsatt restriktive og stiller en del ekstra spørsmål før vi eventuelt etablerer kundeforhold innen denne næringen, sier han.
Steffensen sier Nordea ber kundene dokumentere at de har konsesjon og at de har iverksatt tiltak for å overholde hvitvaskingsloven. Deretter gjør banken en individuell vurdering.
Også DNB vurderer kundene individuelt opp mot hvitvaskingsloven.
– Til tross for registreringen hos Finanstilsynet, så vil det fortsatt kunne være tilfeller hvor vi mener at vi ikke klarer å gjennomføre kundetiltak i henhold til loven, sier kommunikasjonsrådgiver Marte Anundsen Vilming i DNB.
Rett på skattefradrag
2017 ble et gullkantet år for de aller fleste som hadde kjøpt kryptovaluta. Du kunne nærmest kjøpe hva som helst og være sikker på å sitte med gevinst. Så sprakk boblen.
I 2018 falt kursen på bitcoin, verdens største kryptovaluta, 74 prosent. På lik linje med at du måtte skatte av gevinster i 2017, kan du også kreve skattefradrag om du gikk på tap i 2018.
– Nå har det vært en annen utvikling i dette markedet som gjør at det kan hende interessen for å rapportere er litt økende, sier Hans Christian Holte.
Men i et svingende marked som kryptomarkedet må man holde tungen rett i munn.
– Realisering av gevinst, tap og det du eventuelt har i formue er det du skal rapportere inn. Det som kan være litt vanskelig, men helt nødvendig hvis du skal kreve et fradrag, er at du har inngangsverdien og har den dokumentasjonen som trengs, sier Holte.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.