Pareto-partnerne Lisa Karlsen og Nadia Wiggen har i DN tatt til motmæle mot å innføre kvinneandel i meglerhusene. De synes det er å trekke likestillingskampen for langt.
– Jeg synes rett og slett det er litt trist at så dyktige, vellykkede kvinner som Karlsen og Wiggen i stedet for å bli med å rive ned de stengslene som hindrer andre kvinner, gjør seg til talspersoner for å fjerne noen av de virkemidlene vi har som virkelig har gjort endring i Norge mulig, sier Ap-politiker Anette Trettebergstuen.
Hun mener kvotering har vært med på å gi både Karlsen og Wiggen muligheter her til lands som de kunne sett langt etter i mange andre land.
– Intervjuet med Karlsen og Wiggen fikk meg til å tenke på et unikt tv-øyeblikk da Gro Harlem Brundtland og Celina Midelfart var på Skavlan. Da sa Midelfart at «Nei, jeg er ikke feminist, for jeg har aldri følt meg diskriminert». Og Gro repliserte: «Jeg ble heller aldri diskriminert, men da jeg var 15, skjønte jeg at andre kvinner ble det. Da ble jeg feminist». Det er veldig bra at Karlsen og Wiggen er trygge på at de har fått jobben fordi de er den beste, men problemet er at mange kvinner i dag, som er best, likevel ikke får jobben fordi de er kvinner, sier Trettebergstuen.
Snur saken på hodet
Politikeren mener bevissthet rundt rekruttering og kvotering er virkemidler for å bøte på at kvinner blir forbigått og diskriminert.
– Nesten ingen av oss tror vi diskriminerer eller har forutinntatte holdninger som styrer hvem vi ansetter og hvem vi gir muligheter, men vi vet likevel at det er sånn. Da er spørsmålet hva gjør vi med det? Fortsetter vi å lukke øynene for virkeligheten og lar menn gå forbi mer kvalifiserte kvinner, eller tar vi grep for å redusere sjansen for at våre egne fordommer og holdninger fratar mennesker muligheter? spør Trettebergstuen.
Hun peker på at organisasjonskunnskap viser at mangfold er bra og at det er flere beviser på at det er økonomisk lønnsomt. Anerkjente undersøkelser har blant annet funnet at de mest mangfoldige selskapene er de mest innovative. Disse selskapene hadde også 19 prosent høyere inntekt på innovasjon og ni prosent høyere driftsmarginer.
– Det har alltid forundret meg hvorfor noen synes det er helt greit å kvotere inn mennesker grunnet ting som geografi og alder, men kjønn, det er liksom helt uakseptabelt, sier Trettebergstuen.
Ulike måter å kvotere
Fafo-topp Jon Rogstad har forståelse for at Pareto-partnerne ikke ønsker kvinnekvotering i meglerhuset.
– Det er lett å forstå at folk ved kvotering tenker at de ellers ikke hadde vært godt nok kvalifisert til å gjøre jobben, eller er den beste. Folk vil få en jobb ut fra deres kompetanse og det de kan. Ikke ut ifra hvem de er eller gruppen de kan bli plassert som en del av, enten det er kvinne, innvandrer eller noe annet, sier Rogstad som er professor og forskningsleder ved Fafo.
Han understreker at det går et skille mellom radikal og moderat kvotering.
– Der man er likt kvalifisert, bør arbeidsgiver velge den personen som tilhører en gruppe som er underrepresentert. Det er bra med rollemodeller som synliggjør for andre at det er mulig å gjøre karriere i selskapet. Slaget står om å påvirke arbeidsgivers vurdering av hva det er å passe inn i bestemte type jobber, sier Rogstad.
Vanskelig å sammenligne
Han viser til at det er lett å måle formelle kvalifikasjoner og dermed bruke dem til sammenligning av søkere. Men det er langt vanskeligere å måle og sammenligne uformelle kvalifikasjoner, som personlig egnethet, sosiale ferdigheter og det å passe inn på en arbeidsplass.
– Fordi både formelle og uformelle kvalifikasjoner teller, vil det være vanskelig å slå fast at to søkere er like kvalifisert. Følgelig kan arbeidsgivere med enkle grep ansette den de ønsker. Vi må følgelig gjøre noe med hvilke ferdigheter de ser etter når de skal rekruttere, sier Rogstad.
Selv er forskeren usikker på effekten av kvotering og mener andre tiltak kan være like viktige.
– Å jobbe med å løfte frem rollemodeller, synliggjøre dem og temaet. Tilrettelegge for at ulike folk lykkes og vise at man prioriterer søkere uavhengig av kjønn, alder, etnisitet og funksjonsevne. Vise at man satser på alle, sier Rogstad.
– Ikke kvotering, men å øke konkurransen
Avdelingsleder Maria Østerhus Lobo ved fag og samfunnspolitikk i Econa, mener de to Pareto-partnerne går seg vill i egen argumentasjon. Hun mener både de og mange andre misforstår kvotering. Lobo viser til at det ikke er slik at alle kvinner er kvotert inn dersom man jobber i en bedrift som har kjønnskvotering som policy.
– Mål, kvoter og ambisjoner er tre forskjellige ting, sier Lobo.
Econa er interesse- og arbeidstagerorganisasjonen for studenter, siviløkonomer og masterutdannede innen økonomisk-administrative fag med 23 000 medlemmer.
– Både Wiggen og Karlsen er megadyktige. Det å arbeide for å øke andelen kvinner betyr ikke at de skal kvoteres, men at man er seg sitt ansvar bevisst og rekrutterer fra hele talentpoolen. Det er ikke kvotering, men det er å øke konkurransen, sier Lobo.
Lisa Karlsen og Nadia Wiggen er forelagt uttalelsene i denne artikkelen, men ønsker ikke å kommentere dem.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.