Kronesvekkelsen fortsetter fredag til nye historiske bunnivåer mot euroen, der én euro koster 10,23 norske kroner fredag kveld. Flere av landets analytikere klør seg i hodet over hvorfor kronen er så svak.
DNs kommentator Terje Erikstad drar det så langt som i sin kommentar å si at «ingen eksperter kan forklare hvorfor kronekursen er så svak».
Det er sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets uenig i.
– Vi har jobbet mye med dette og mener det er forklarlige grunner til den svake kronen, sier Andreassen.
– Valutakursene til Canada, Australia og Sverige har fulgt kronekursen ned, og da har vi lurt på hva som er de felles driverne.
Ti års nachspiel
Andreassen trekker frem at landene har opplevd en lik utvikling etter finanskrisen.
– I disse landene steg ledigheten med en brøkdel av de landene der boligboblen brast skikkelig. Men i etterkant fikk vi den samme lave renten som de kriserammede. Dette har gitt en helt annen effekt enn for de kriserammede. Mens de andre har nedbetalt gjeld, har vi lånt mye mer. Boligprisene har steget videre, men de er fortsatt mye lavere enn før krisen.
– Men nå er det mulig at et ti års nachspiel kan gå mot slutten. Kredittveksten dempes, helt parallelt. Realprisene på bolig har flatet ut eller falt. Kanskje markedene værer noe, spør Andreassen.
Som om oljeprisen har gått ned mot 50 dollar
En annen og trolig like sannsynlig forklaring på svekkelsen kan ifølge Andreassen være at investorer er i ferd med å ta inn over seg det grønne skiftet, der oljeselskapene prises langt lavere enn normalt i forhold til oljeprisen.
– Spesielt for de siste to årene er oljeaksjene blitt mer upopulære enn det oljeprisen kan forklare, som om oljeprisen har gått ned mot 50 dollar og ikke 60. De priser oljeselskapene som om oljeprisen er langt lavere, sier Andreassen.
Han påpeker at selv om utbyttet og prisen har økt, ønsker investorene å ta pengene sine ut av selskapene.
– Det kan skyldes at investorene tar innover seg at det grønne skiftet kommer og at de mener at det gjenværende livet til oljeselskapene er kortere enn tidligere antatt.
Sjeføkonomen tror at det samme også kan ha skjedd med kronekursen, der markedet priser kronekursen som en oljeaksje. Han mener at kronekursen burde prises mot aksjekursen for oljeselskapene i stedet for oljeprisen.
– De fleste kronekursmodeller bruker oljeprisen for å kalkulere kursutviklingen, og de har bommet stygt det siste året. Men legger vi inn oljeaksjer i modellene i stedet for oljeprisen, forklarer vi det aller meste av nedgangen i kronekursen.
For høyt kostnadsnivå
En tredje grunn til at kursen har falt så mye siden 2013, kan ifølge sjeføkonomen rett og slett skyldes at kostnadsnivået var altfor høyt og måtte ned. Men dagens kostnadsnivå er trolig lavt nok, ifølge Andreassen.
– Vi tror kronekursen har falt litt for mye, og at den vil stige igjen. Men vi er ikke langt unna et rimelig prisnivå.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.