Den amerikanske storbanken Lehman Brothers gikk konkurs 15. september 2008, og børsene over hele verden tippet utfor stupet. Da hadde Harald Magnus Andreassen (61), som i dag er sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, lenge vært bekymret for boligprisene i USA. Det betyr ikke at han forutså hva som var i ferd med å skje.
– Jeg trodde ikke det skulle skje så fort og heller ikke at det skulle bli så alvorlig. Den største feilen jeg gjorde, var at jeg ikke skjønte hvor lite egenkapital bankene hadde, men det gjorde heller ingen andre, sier Andreassen.
Satt oppe på natten
Når Andreassen går tilbake og kikker på presentasjonene han holdt for First Securities i tiden før finanskrisen, ser han tydelig hvor opptatt han var av boligprisene og ubalanser i markedene.
Han satt oppe på natten og leste blogger fra USA om hva som skjedde på boligmarkedet, og når han var ute og møtte kunder var det ofte boligprisene som var tema. Både boligprisene, boligbyggingen og gjeldsnivået hadde økt raskt, noe som ofte innebærer risiko.
– Jeg vridde og vendte på alle mulige ting som gjaldt boligpriser og gjeld, sier Andreassen.
Men det var ikke i boligprisfallet i USA alene som var årsaken til finanskrisen.
– Feilen lå ikke i en mangelfull forståelse av bolig og gjeld, det hadde vi sett før. Det var måten bankene hadde hakket opp lånene og solgt dem videre i porsjoner, som gjorde at vi ikke skjønte hvordan risikoen var fordelt, sier sjeføkonomen.
«Menneskesinnet ikke endret»
Boligprisene og gjelden hadde steget like mye i Norge som i USA, men boligprisfallet her hjemme uteble. Selv om Andreassen fikk rett når han spådde boligprisnedgangen i USA, ble han ikke profet i eget land.
– Jeg er blitt latterliggjort, og det med rette, sier Andreassen, som nærmest er blitt kjent for å være boligmarkedets dommedagsprofet.
Sjeføkonomen er fremdeles bekymret for boligmarkedet i Norge, men mener samtidig at myndighetene har lært hvor ekstremt farlig rask gjeldsvekst kan være. Derfor ønsker han reguleringene innen boliglån velkommen, og mener at de kanskje skulle ha kommet før.
Dessuten tror han ikke den neste økonomisk krisen blir en gjeldskrise.
– Det er sjeldent at den neste krisen blir som den forrige, vi har tross alt lært noe, sier Andreassen, før han legger til:
– Det grunnleggende menneskesinnet, grådigheten og lysten til å låne penger, det er ikke endret.
Reddet av myndighetene
Andreassen beskriver finanskrisen for ti år siden som en periode som var meget spesiell, ekstremt spennende, og som har preget ham som økonom.
– Jeg vil ikke oppleve det igjen, det er ikke noe hyggelig, sier han.
Usikkerheten var i en periode stor rundt hvordan sentralbankene og myndighetene ville reagere på krisen.
– De dagene rundt Lehman-konkursen var ekstremt dramatiske, og man får en følelse av maktesløshet. Du skjønner at du ikke vet nok til å si med sikkerhet hva som vil skje. Vi visste ikke at myndighetene ville gjøre det vi mente de burde gjøre, nemlig å dra til med alle kluter, sier Andreassen.
Til slutt var det det som skjedde. Tidlig i oktober kuttet både den amerikanske, den engelske og den europeiske sentralbanken renten i det som var en koordinert manøver. I tillegg innførte både sentralbankene og myndighetene over hele verden ekstraordinære tiltak for å begrense den økonomiske nedturen.
– Jeg tror at det som reddet verden var at statsledere var sitt ansvar bevisst og gjorde de rette tingene, sier Andreassen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
