Verdensøkonomien har de siste par ukene vært preget av uhyggelige makrotall. Ekstra uhyggelig har det vært i USA hvor både industrien og tjenestesektoren dabber av, og de viktige jobbtallene skuffer. I Tyskland frykter man fortsatt for resesjon, og tilliten blant investorene i eurosonen er nå den laveste på seks år.

Torsdag var kredittstrateg Ole Kjennerud i DNB Markets på plass under bankens høyrentekonferanse for å snakke om stemningen i obligasjonsmarkedene, men som gammel økonom klarte han ikke la være å snakke om tilstanden i verdensøkonomien også.

– Er du bekymret?

– Ja, svarer Kjennerud.

– Fra et obligasjonsperspektiv anbefaler jeg å ikke ha for lang løpetid og ikke ha for mye eksponering mot sykliske aktører, sier han.

I det legger han at du ikke burde være investert i lån til selskaper altfor lenge, særlig ikke i selskaper der inntjeningen svinger i takt med verdensøkonomien. Det kan nemlig gå deg ille.

– Jeg tror det er en stor sannsynlighet for at den neste nedturen ikke er så langt unna, sier Kjennerud.

– Entydig negative i hele verden

– Nøkkeltallene er entydig negative i hele verden, og det vi pleier å se når det kommer store omslag i økonomien er at nøkkeltallene er mer usikre og du får større revideringer i ettertid, sier han.

Noe av det som skremmer ham er nemlig revideringer av tidligere innrapporterte makrotall slik som sysselsetting og veksten i bruttonasjonalprodukt (bnp). Han sier vi allerede har begynt å få store revideringer fra USA, og lister opp:

  • I august ble det lagt frem tall som viste at sysselsettingen frem mot mars i år var nedjustert med 500.000 jobber sammenlignet med allerede innrapporterte tall.
  • Flere bnp-tall er blitt revidert ned.
  • Selskapsinntjeningen mener han er blitt nedrevidert med rundt 200 milliarder dollar i år.

Kjennerud sier man gjerne ser store nedrevideringer i forkant av større nedturer.

Gjeldsfinansierte tilbakekjøp

Til tross for at makrotallene svikter og mange spør seg hvor lenge en av historiens lengste oppgangsperioder på børsene kan vare, ser ikke selskapene ut til å bremse opp. Kjennerud viser frem statistikk som viser at selskapsgjelden i USA aldri har vært høyere målt i andel av bnp.

Mye gjeld er nødvendigvis ikke synonymt med usikkerhet. Det kan brukes til å investere for å skape ny lønnsomhet, men Kjennerud mener å se at gjelden brukes til noe helt annet.

– De siste tre årene virker det mer som økningen i gjelden i selskapene i mye større grad skyldes at de har kjøpt tilbake aksjer, sier han.

I fjor kjøpte selskaper notert på S&P 500-indeksen i USA tilbake aksjer for 649 milliarder dollar. Det kan være fint for aksjonærene som trolig får litt mer penger per aksje de eier, men hvis aksjen allerede er høyt priset ser ikke Kjennerud poenget.

– Gjeld skal være et instrument for at du skal tjene mer penger i fremtiden. Altså at vi har en eller annen idé eller teknologi vi kan kapitalisere på og gjøre på en bedre måte med litt større tilgang på penger. Når du nå ser måten selskaper har agert på i USA de siste årene, virker det ikke som det er det som driver gjeldsetterspørselen deres, sier Kjennerud.

Aldri vært høyere

Det litt pussige, ifølge Kjennerud, er at de aller fleste amerikanske selskaper er i stand til å betale gjelden sin selv om tall for de siste årene viser at inntjeningen i snitt står bom stille.

– Det er et paradoks, ikke sant. Vi har aldri hatt høyere gjeld i selskapene, inntjeningen samlet sett har ikke vokst siden 2011 og likevel ser vi at selskapene jevnt over ikke har noen problemer med å betjene gjelden sin, sier kredittstrategen.

Forklaringen er enkel, mener han: tilnærmet gratis penger.

– Det er den lave rentepolitikken. Så lenge sentralbanken fortsetter å kjøre rentene ned, så ender det opp med et scenario hvor tapsprosjekter bare kan videreføres, sier han.

Kjenneruds hovedscenario for tiden som kommer er det han betegner som et «forbigående sjokk». Han tror sentralbankene vil fortsette å gi støtte til markedene, men ikke like mye som markedsaktørene venter. Han mener den svake utviklingen i makrotallene vil fortsette og endog forverres ytterligere som følge av handelskrig og brexit.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Nina Sørlie er kunstansvarlig i SEB og gir tips til førstegangskjøpere av kunst
01:26
Publisert: