– Jeg er nokså trygg på at Norges Bank denne gang kommer til å holde renten uendret. Det vil være i tråd med signalene fra forrige rentemøte, skriver sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank.

Sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank1 SR-Bank tror ikke styringsrenten endres torsdag.
Sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank1 SR-Bank tror ikke styringsrenten endres torsdag. (Foto: Tomas Alf Larsen)

Førstkommende torsdag er det duket for nytt rentemøte. På forhånd venter de fleste at Norges Bank denne gangen vil holde styringsrenten uendret.

– Det er større spenning knyttet til om Norges Bank kommer med nye signaler om renteutsiktene. På rentemøtet i desember varslet de neste renteøkning i mars. Det tror jeg fortsatt vil skje ettersom det ikke har kommet uforutsette hendelser eller data, skriver Knudsen.

Det er sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets enig i.

Nye tall før helgen viste at norsk økonomi steg med 0,2 prosent i november, målt ved brutto nasjonalprodukt (bnp) for Fastlands-Norge. Det er gått halvannen måned siden november ble rundet av. Siden den gang har Norges Bank hevet styringsrenten nok en gang, opp 0,25 prosentpoeng i desember til 2,75 prosent.

Kjersti Haugland i DNB tror rentetoppen kan bli høyere enn tre prosent.
Kjersti Haugland i DNB tror rentetoppen kan bli høyere enn tre prosent. (Foto: Mikaela Berg)

Før helgen uttalte Haugland til DN at hun tror ikke at Norges Bank blir så overrasket over tallene at den hever renten allerede neste uke, ettersom den har sagt at den ønsker å se effekten av det den har gjort og det tar en stund før man ser det i tallene.

– Tallene vi har sett så langt tyder også på at rentetoppen kan bli høyere enn tre prosent, sa Haugland.

Knudsen tror imidlertid at rentetoppen her hjemme vil nås i mars, på tre prosent, og ikke i juni som det har vært spekulert i.

Norsk økonomi har tilbakelagt mange måneder med historisk lav arbeidsledighet, høy yrkesdeltagelse og fortsatt tiltagende aktivitet i industrien. Inflasjonstallene for desember viste at den årsmessige prisveksten i desember dempet seg til 5,9 prosent, mot 6,5 prosent i november.

Sentralbanker verden rundt setter nå opp renten for å presse ned prisveksten.

Europa kan passere Norge

Knudsen mener det er spesielt interessant å følge utviklingen i Europa. Den europeiske sentralbanken har nemlig blitt mer aggressive i rentesettingen.

– De kom sent i gang med rentehoppene, men kan denne våren faktisk passere Norges rentenivå. Det har vi ikke opplevd før, at europeisk styringsrente er høyere enn den norske, skriver Knudsen.

Knudsen skriver at det høye inflasjonspresset i Europa gjør at dette vil skje raskt, og at den europeiske sentralbanken må sette opp renten ganske mye. Han tror styringsrenten vil ende på 3,5 prosent før sommeren.

– Det er sånn sett en viss en fare for at de høye inflasjonstallene i Europa kan føre til at kronen svekkes, skriver Knudsen.

Resultater rett rundt hjørnet

Mens makroøkonomene venter spent på Norges Banks rentemøte, er forvalter Kristian Tunaal i Alfred Berg mer spent på resultatsesongen som er rett rundt hjørnet.

– Det blir sannhetens time. Frykten er at den makroøkonomiske nedgangen skal gi utslag i bedriftenes inntjening. Makrotallene vi sitter på er ofte forsinket, slik at det er viktigere å høre på hva bedriftene sier, sier Tunaal.

Kristian Tunaal i Alfred Berg er mest spent på resultatsesongen.
Kristian Tunaal i Alfred Berg er mest spent på resultatsesongen. (Foto: Elin Høyland)

Tungvektere som Equinor, DNB og Yara, er blant selskapene det er knyttet stor spenning til. Både Equinor og Yara legger frem sine rapporter for fjerde kvartal 8. februar, dagen etter følger DNB etter med sin rapport. Da vil man få svar på hvordan året 2022 endte for dem.

– At virksomhetene går sterkt, er litt vedtatt. Det man vil følge med på, er om de melder om økt tap eller ikke. For DNB gjelder det både bedrifts- og personsegmentet. Hvis det ikke melder om noen økt tegn til tap er det et viktig signal, for det sier mye økonomien til privatpersoner, sier Tunaal.

For børsåret 2023 er Tunaal optimistisk når det gjelder finanssektoren.

– Det er rett og slett fordi bank er den eneste sektoren som tjener mer penger på økte renter, så den utviklingen som var i 2022 er til bankenes fordel, så lenge tapene holder seg lave, sier Tunaal.

– Vil slite

Sjefstrateg Christian Lie i Formue mener analytikernes estimater fortsatt er for optimistiske.

– Med den pengepolitiske bremseklossen på vestlige økonomier, samt avtagende inflasjon, vil mange bedrifter slite med å opprettholde omsetningsvekst. I tillegg vil fortsatt høye lønns- og kapitalkostnader legge press på fortjenestemarginene, sier Lie.

Sjefstrateg Christian Lie i Formue sier at resultatsesongen har definitivt potensial til å påvirke markedsutviklingen.
Sjefstrateg Christian Lie i Formue sier at resultatsesongen har definitivt potensial til å påvirke markedsutviklingen. (Foto: Øyvind Elvsborg)

Lie sier at det er ikke usannsynlig at 2022 var første fase av et lengre nedgangsmarked, der 2022 ga oss inflasjons- og rentesjokk, men hvor økonomiene klarte seg relativt bra.

– 2023 kan by på avtagende inflasjon og rentestabilisering, men etter hvert med økonomisk svekkelse som demper inntjening og øker mislighold i kredittmarkedene. Alternativt inflasjon som holder seg for høy med påfølgende oppgang i markedsrentene. Uansett kan vi få et nytt år med store bølger i finansmarkedene, sier Lie.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.