– For USA er dette en viktig uke, sier Anders Johansen, sjefstrateg i Danske Bank.
I helgen meldte både ledende republikanere og demokrater i Washington, D.C., deriblant president Joe Biden, at de hadde meislet ut en løsning på USAs mye omtalte gjeldstakproblematikk.
Det borger for at amerikanske politikere likevel ikke sender verden ut i en finansiell katastrofe, noe enkelte markedsaktører gjennom kjøp av CDS-instrumenter for amerikansk statsgjeld har posisjonert seg for.
– Ikke «done deal»
Avtalen mellom demokratene og republikanerne er likevel ikke vedtatt. Dette stemmes trolig over i Representantenes hus i Kongressen onsdag i uken som kommer. Johansen bemerker at demokratene og republikanerne sitter på små flertall i henholdsvis Senatet og Representantenes hus, og at det er nok at ett til to medlemmer ser sitt snitt til å skape trøbbel for egen politisk vinning:
– Slik sett er det ikke så mye å gå på. Det er ikke en «done deal» ennå, og den endelige lettelsen i markedene vil vi nok ikke se før den er endelig vedtatt.
USAs finansminister Janet Yellen har tidligere uttalt at 1. juni – torsdag til uken – er en slags tidsfrist der USA kan gå tom for penger til å betjene gjeld om det ikke er enighet. Forrige uke utsatte hun dette anslaget til 5. juni – mandag om en ukes tid.
– Det er et ganske «tight» tidsskjema for å få gjennom lovforslaget onsdag, og lykkes man ikke med det, vil det melde seg en del problemer mandag og tirsdag uken etter, sier Johansen.
«Månedens viktigste tall»
Likevel tror Johansen at man med «90 prosent sannsynlighet» kan legge hele gjeldstakproblematikken bak seg for denne gang, og rette blikket mot andre makronyheter.
I så måte kommer det flere viktige nøkkeltall allerede inn mot neste helg.
«Non-farm payrolls» – arbeidsmarkedstall utenfor jordbruket – på fredag, er kanskje det mest kjente, men det slippes også en rekke innkjøpssjefsindekser, såkalte PMI-er, fremover.
Disse er kjent for å kunne fange opp endringer i den økonomiske aktiviteten på et tidlig tidspunkt, en egenskap som er særlig interessant om dagen.
Det utformes én PMI-indeks for industrisektoren og én for tjenestesektoren. I USA heter den mest etablerte utgaven ISM, og Johansen trekker frem at markedsaktørene er delte i synet på koblingen mellom ISM og eventuell resesjon.
Indeksen for industrien kommer torsdag.
– Tror man på resesjon, så tror man industrisektoren vil trekke ned tjenestesektoren, mens andre igjen peker på at tjenestesektoren er så stor, og så sterk, at det er nok til å holde økonomien i gang, oppsummerer han.
– Null tro på «soft landing»
Olav Chen, leder for allokering og globale renter i Storebrand, har på sin side vært klar i sin spådom om resesjon i USA i flere måneder, selv om han har ment den vil komme senere enn mange opprinnelig trodde.
– Jeg har null tro på «soft landing». Av de siste 12 resesjonene i USA siden annen verdenskrig har det vært to myke landinger, og selv da har arbeidsledigheten steget tre prosentpoeng.
Han vil i tillegg til nevnte PMI- og ISM-tall følge nøye med på nettopp arbeidsmarkedsstatistikk denne uken, i form av både «non-farm payrolls» og «Jolts»-undersøkelsen.
Jolts-undersøkelsen sier noe om etterspørselen etter arbeidskraft og antall ledige jobber.
De har til felles at de har illustrert hvor stramt arbeidsmarkedet har vært i USA, hvilket Chen peker på som en viktig forklaring bak det at forbrukernes konsum har holdt stand. Det samme gjelder i Norge.
– Alle trodde Norge skulle gå nedenom og hjem med den kraftige renteoppgangen vi har hatt, fordi vi har så stor gjeldsgrad. Men det har gått greit fordi arbeidsledigheten er lav. Du klarer å takle høye renter og priser så lenge du har jobb, sier Chen.
– Svake tall
En svakhet ved jobbtallene er at de slippes månedlig, og at de viser trender med et visst etterslep, bemerker Johansen i Danske Bank.
Selv mener han ukentlige tall er viktigst å følge med på:
– Det er mye endringer nå, men vi trenger ikke mer enn fire uker på rad der søknader på ledighetshjelp stiger betydelig, før man ser klare tegn på resesjon.
Ser man på børsene, er det derimot få tegn til en hard økonomisk nedtur.
– I USA er det på grunn av totalt åtte aksjer, og mest fremtredende Nvidia, og viser til KI-aksjen som har hatt stor opptur i det siste.
– I Europa har man fått en del svake tall nå. Tyskland er teknisk sett i resesjon, og resten av Europa balanserer helt på kanten. Selv om det ble en mild vinter, er det for tidlig å si at det ikke blir resesjon, sier han.
Chen i Storebrand mener et sentralt spørsmål er når man skal posisjonere seg.
– Vi er i slutten av en syklus, uansett hvordan man ser på det. Jeg tror det er høy sannsynlighet for en resesjon innen 24 måneder i USA, sier Chen, som selv tror det smeller i første halvår i 2024.
Investorene forbereder seg:
– Alle som har vært med i gamet en stund driver nok og «prepper» seg, og bunnen i aksjemarkedet vil være lavere enn det vi så i høst. Vi ser aldri bunnen før resesjonen inntreffer, sier Chen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.