Han står i lobbyen på Hotel Ameron i Davos. Hedgefond-milliardær Ray Dalio, en av verdens hundre rikeste personer, er høyt og lavt med dystre advarsler under World Economic Forum. Han mener kapitalismen ikke fungerer for vanlige folk.

– Den største utfordringen i vår tid er sosial, og det er velstands- og mulighetsgapet. Du har alle slags fraksjoner som kjemper, og du har taperne i midten, sier Dalio til DN.

– Vi opplever allerede en oppbremsing, og jeg tror vi vil få en enda større oppbremsing lenger fremme, og når det skjer på et delikat politisk tidspunkt, vil det bli et problem, sier han med referanse til presidentvalgåret 2020.

Mye tyder på at svært mye av velstanden som er skapt det siste tiåret, har gått i lommene på en håndfull av verdens rikeste, som ham selv. Ved starten av Davos-møtet publiserte Oxfam-organisasjonen sin årlige formuesstatistikk, og kunngjorde at verdens 26 rikeste personer nå besitter verdier tilsvarende det den fattigste halvparten av verdens befolkning disponerer.

Reaksjon eller lammelse

Davos-forumet flommer over av fordelingsdiskusjoner av denne typen. Selv om deltagerne stort sett bare tilhører globaliseringens vinnere, er flere av dem bekymret for kapitalismens legitimitet. Mange frykter sosial uro og radikale reaksjoner. Både folkeavstemningen om EU i Storbritannia og valget av Donald Trump til USAs president i 2016 tolkes ofte som en frustrert middelklasses reaksjon mot globalisering og skjevere fordeling.

Under Trump har USA riktignok nok fått en skattereform som tilgodeser de rikeste enda mer. Som motsats har den nye venstreradikale kongressrepresentanten Alexandria Ocasio-Cortez foreslått en skattesats på 70 prosent for inntekter over ti millioner dollar, et forslag som nå får stor støtte i meningsmålinger.

– Når en går fremover mot valget, kan du få en kollisjon mellom ideologiene og en politisk helomvending, men du kan også oppleve handlingslammelse, sier Dalio.

Frykter krise i 2020

Mens den politiske skyttergravskrigen raser, frykter Dalio at det bygger seg opp til økonomisk storm. Han var en av få som advarte om en mulig markedskollaps like før finanskrisen i 2008. Nå ser han fare for økonomisk nedtur, resesjon, senest i 2020. Han mener at pengepolitikken er strammet for hardt til i USA.

– Da rentene var veldig lave, slik at kostnadene ved finansiering var lave relativt til aksjeavkastningen, lånte selskaper mye for å kjøpe andre selskaper, kjøpe aksjer tilbake, gjøre fusjoner og så videre – en faktor som ikke vil eksistere nå fremover, sier Dalio.

– Jeg tror det vil bli en svekkelse av økonomisk aktivitet, men det vil komme på en delikat tid. Det vil komme over hele verden, og vi har kombinasjonen av velstands- og inntektsgapet, og populisme til høyre og populisme til venstre. Når vi nærmer oss presidentvalget, vil vi få en oppbremsing. Dette vil gjelde for Kina og for Europa. Det er sammenknyttede økonomier, sier han.

Da hjelper det ikke at pengepolitikken mange steder har vært så ekspansiv at en mangler ytterligere ammunisjon å sette inn i form av store rentekutt i neste krise.

Onsdag var det paneldebatt om vekstparadokset under World Economic Forum i Davos. Fra venstre professor Guy Standing, Canadas utenriksminister Chrystia Freeland, debattleder Ali Velshi, fondsforvalter Larry Fink, Paypal-sjef Dan Schulman og Boston Consulting Group-sjef Rich Lesser.
Onsdag var det paneldebatt om vekstparadokset under World Economic Forum i Davos. Fra venstre professor Guy Standing, Canadas utenriksminister Chrystia Freeland, debattleder Ali Velshi, fondsforvalter Larry Fink, Paypal-sjef Dan Schulman og Boston Consulting Group-sjef Rich Lesser. (Foto: Jostein Løvås)

Lover å ta ansvar

I en paneldebatt DN overvar onsdag kveld i Davos om det såkalte «Vekstparadokset» var skjevfordeling på nytt et hovedtema. Den britiske professoren Guy Standing argumenterte for at rikingene i Davos ikke egentlig har skjønt hvor stor frustrasjonen er i middelklassen i vesten.

– Gjennom de siste 30 årene har det globale arbeidskrafttilbudet firedoblet seg. Man har fått inn to milliarder arbeidere som har vært villig til å jobbe for en femtidel av den standarden britiske og amerikanske arbeidere har vært vant med. Samtidig har mer og mer av velstanden gått til eiendomsbesitterne. Vi har fått en rentier-kapitalisme, sa Standing.

Tre amerikanske toppsjefer, anført av fondsforvalter Larry Fink i Blackrock, bedyrte at næringslivet skal ta større samfunnsansvar, og ikke lenger styre etter ideen om at aksjonæren er den eneste interessenten man skal betjene.

– Bedriftene er blitt flinkere, jeg mener virkelig det, og jeg mener vi absolutt ser mer av et multi-interessent-tankesett, sier toppsjef Rich Lesser i Boston Consulting Group til DN etter debatten.

Paypal-sjef Dan Schulman, som blant annet har markert seg med rentefri finansiering for offentlig ansatte under myndighetsnedstengningen i USA, er inne på det samme overfor DN. Bedrifter vil lykkes bedre med å skaffe seg både kunder og dyktige ansatte hvis de har en klar samfunnsoppgave ut over å berike sine aksjonærer.

– Du tjener dine ansatte bedre med verdier, du tjener dine kunder bedre med verdier, og hvis du tjener kundene bedre, vil det uunngåelig tjene aksjonærene, sier Schulman til DN.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.