– En uke der de som har håpet på en myk økonomisk landing og snillere sentralbanker, våknet til en god dose realisme.
Det sier sjefstrateg i Formue, Christian Lie, og viser til den foregående turbulente børsuken. Hovedindeksen på Oslo Børs endte ned hele fire prosent, som er det verste børsfallet siden mars 2020, mens de tre toneangivende indeksene på Wall Street alle falt over 1,5 prosent fredag.
– Store bevegelser ned både på aksje-, obligasjons- og råvaresiden, inkludert olje som særlig tynget Oslo Børs og som nå er 13 prosent ned fra forrige toppnivå. Globale aksjer har falt 23 prosent målt i dollar og er dermed tilbake i det som har vært et bear-marked gjennom 2022, sier Lie.
Et bear-marked viser til at aksjemarkedet er inne i en negativ trend, med store fall over lengre tid.
Rentehevinger skaper uro
Det er særlig de ekstreme utslagene i globale renter som skaper det kraftige fallet i aksjemarkedene.
Det var onsdag at den amerikanske sentralbanken hevet styringsrenten med 0,75 prosentpoeng, samtidig som rentebanen for 2022 og 2023 ble kraftig oppjustert.
Torsdag var det duket for Norges Banks rentemøte, der sentralbanksjef Ida Wolden Bache nok en gang hevet styringsrenten med 0,5 prosentpoeng. Styringsrenten ligger dermed på 2,25 prosent, det høyeste siden 2011, og Norges Bank venter nå en rentetopp på rundt tre prosent innen vinteren neste år.
Ikke nok med det. Fredag falt oljeprisen til under 85 dollar fatet, og Oslo Børs falt deretter.
Ved stengetid fredag endte altså Oslo Børs med sin verste børsdag siden mars 2020, drevet av kursfallet til store oljeselskaper. Tungvekteren Equinor falt 5,4 prosent, Vår Energi falt 7,4 prosent, mens Aker BP stupte 8,6 prosent.
Makrobildet kan bli verre
Lie peker på at sentralbankene flere steder, både i USA, Storbritannia, Indonesia og Sør-Afrika, i løpet av få dager har gitt tydelig beskjed om at inflasjon må bekjempes – og at dette har høyere prioritet enn å motvirke en konjunkturnedgang eller uro i finansmarkedene.
Han sier det så langt ikke har vært tegn til at europeisk eller amerikansk økonomi er i ferd med å falle utfor et stup. Stemningen blant husholdninger og bedrifter, er imidlertid pessimistisk – rekordhøy i Europa. Selv om realøkonomiske data ikke tegner et like dystert bilde, merker mange i privat sektor svekket kjøpekraft, stigende finansieringskostnader og sviktende omsetning.
– Ettersom sentralbankenes innstramninger virker i økonomien med en forsinkelse på ett til to år, står vi mest sannsynlig foran en periode der makrobildet vil bli verre før det kan bli bedre. Selv om det er lov å håpe at det blir annerledes denne gangen, har amerikansk økonomi aldri klart å unngå resesjon i de tilfellene inflasjonen har vært over fire prosent samtidig som arbeidsledigheten har vært under fem prosent, sier Lie og legger til:
– Utfordringen er også at høy inflasjon sjelden forsvinner enkelt og smertefritt på magisk vis. Studier viser at perioder med inflasjon over fem prosent i utviklede økonomier mellom 1980 og 2021 i gjennomsnitt brukte ti år på å falle tilbake til to prosent.
Følger med på inntjening
Seniorstrateg i Nordea Markets, Joachim Bernhardsen, sier at for aksjemarkedet har problemet med høye renter vært at verdsettelsen av aksjer må reprises.
– Fremover tror jeg det blir vel så stor oppmerksomhet på utsikten for selskapers inntjening, for verdsettelsen har moderert seg. Det er her slaget står fremover, som vil påvirke denne landingen og hvor hard den blir. Estimatene er blitt justert ned, men det er fortsatt rom for at det kan overraske på nedsiden på inntjeningsestimater. Vårt estimat tilsier betydelig svakere vekst, sier han.
Den kommende uken kommer ikke så mange nøkkeltall, bortsett fra europeiske inflasjonstall. Aksjemarkedet har allerede mye å fordøye etter rentemøtet til Fed, sier Bernhardsen.
Noen pustepause for markedet er det ikke sikkert det blir snakk om.
– Det kan fort komme en kommentar fra et medlem i sentralbanken, som heller bensin på bålet. Jeg vil ikke varsle noen pustepause, men det kan hende det blir det. Slik markedet har vært den siste tiden, vil det være mye usikkerhet. Det er mye å fordøye på kort tid.
Fremover blir arbeidsmarkedet den viktigste indikatoren å følge med på, mener Bernhardsen.
– Amerikansk økonomi går utvilsomt dårligere nå og boligmarkedet er svakt – og kommer til å bli enda svakere. Problemet til Fed og med rentene, er at arbeidsmarkedet er for hett. Med så høy lønnsvekst vil ikke Fed klare å nå sitt inflasjonsmål. Det blir triggeren. Den dagen arbeidsmarkedet kjøles ned, så kan markedet forberede seg på et mindre aggressivt Fed, sier han.
Lie i Formue trekker frem flere hendelser den kommende uken. Blant annet kommer data for investeringer i varige goder i USA tirsdag, som kan gi en pekepinn på investeringsviljen i næringslivet. Torsdag kommer en økonomisk sentiment-undersøkelse fra eurosonen og fredag kommer det makrotall fra både Kina, eurosonen og USA.
– Det er stor sannsynlighet for fortsatt urolige markeder, der mangel på positive overraskelser kan føre til videre kursfall. Fordi pessimismen er fullstendig dominerende hos mange investorer, skal det nok likevel bare en liten optimistisk gnist til før vi også kan få en rekyl. Dog vil denne sannsynligvis også bare være midlertidig gitt det utfordrende makroøkonomiske og pengepolitiske bakteppet, ser Lie. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.