– Det er noen ubalanser etter pandemien. Det gjelder særlig i globale forsyningskjeder, samt høyere lønnsvekst og økt inflasjon. Det er noe man må følge godt med på, sier porteføljeforvalter Nora Damås i Pensum Group.

Den siste tiden har prisene på råvarer gått til værs, og flere bedrifter rundt om i verden melder om trege leveranser og mangel på varer som trengs i produksjonen.

Til tross for dette mener Damås at det er gode utsikter for markedene, og spesielt for visse sektorer.

– Vi synes at økonomiene ser sterke ut, sier hun.

Sterk økonomisk vekst etter lettelser og fjerning av koronatiltak har bidratt til forventninger om strammere pengepolitikk i tiden som kommer. Under pandemien kuttet mange sentralbanker rentene, og flere innførte krisetiltak som innebærer store månedlige oppkjøp av verdipapirer, for å støtte markedene.

Nå venter markedet i spenning på når sentralbankene vil stramme inn pengepolitikken, og når rentene blir hevet. Norges Bank satt opp styringsrenten fra rekordlave null prosent i september, mens det er ventet at den amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed) vil starte nedtrappingen av sine støttekjøp i november.

De lange rentene i markedet har fått seg et solid løft fra nivåene da pandemien sto på som verst i fjor. Renten på amerikansk statsgjeld med ti års løpetid, gjerne kalt «tiåringen», har steget betydelig den siste måneden. Tiåringen omtales ofte som verdens viktigste rente, fordi den er en referanse for mange renter og finansielle størrelser verden over.

– Noen interessante muligheter

Damås mener utsiktene til høyere renter kan by på spennende muligheter i aksjemarkedet.

– Det vil være noen interessante muligheter. Sektorer som vil tjene på dette er finans, bank, energi og materialer. Vi har sett at gass og olje har vært sterke i det siste. Det heldige med denne sektorrotasjonen er at det er de billigste sektorene som vil tjene på et sånt scenario, sier hun.

Porteføljeforvalteren tror på solid inntjening i disse sektorene, og at det kan bli en utbyttefest for selskaper i disse sektorene i årene som kommer.

– Vi tenker at det nok er her man kan se den beste avkastningen, sier Damås.

– Er det noen hendelser i nærmeste fremtid som er av spesiell interesse?

– Det blir spennende å se på utviklingen av arbeidsledighet og sysselsetting, pmi-tall, prisveksttall, og ikke minst signaler fra Fed om tapering, altså gradvis avvikling av tiltak, og rentesetting, sier Damås.

Startskudd for resultatsesongen

I uken som kommer legges det frem en rekke nye kvartalstall.

De siste kvartalene har selskapstallene i USA overrasket på den positive siden, men ifølge sjefstrateg Christian Lie i Formuesforvaltning er det nå stor spenning ikke bare knyttet til tredjekvartalstallene, men også til hva ledelsen i selskapene vil si om utsiktene for omsetning, inntjening og marginer fremover, og ikke minst hvordan inflasjonen vil påvirke fremtidsutsiktene.

– Selskapene har levert langt bedre enn analytikerne har forventet, men nå er usikkerheten større. Spørsmålet er hva som vil skje med inflasjonen den kommende tiden. Den amerikanske sentralbanken mener at inflasjonen man ser nå er midlertidig, fordi de mener den er pandemidrevet. Men hvis inflasjonen blir mer langvarig, får Federal Reserve et problem, sier Lie.

Christian Lie i Formuesforvaltning.
Christian Lie i Formuesforvaltning. (Foto: Formuesforvaltning)

Han peker på at en rekke amerikanske selskaper må betale mer for innsatsfaktorer, og at mange arbeidsgivere ser seg nødt til å øke lønningene for å få tak i nok arbeidskraft.

– Problemet oppstår hvis prisene stiger, samtidig som økonomien er i ferd med å miste marsjfarten. Og der er vi nå, sier Lie.

Stort fall i vekstforventningene

Dersom prisene stiger så mye at nedgangen i husholdningenes kjøpekraft fører til lavere etterspørsel, vil inflasjonen påvirke den økonomiske veksten, påpeker Lie.

– Vi skal ikke lenger tilbake enn til juni, da viste realtidsindeksen for økonomisk vekst i inneværende kvartal, «Atlanta Fed Gdp Now», en forventning til bnp-vekst på 9,3 prosent kvartal på kvartal. Nå er vekstforventningene på 1,3 prosent – altså et drastisk fall i forventningene på få måneder, forklarer han.

– Vil oppbremsingen reflekteres i selskapenes tall og uttalelser?

– Vi kan stå foran et potensielt veiskille, og dette er noe markedene derfor kommer til å følge nøye med på når resultatsesongen kommer i gang for fullt, sier Lie.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.