Galopperende priser og innstrammende pengepolitikk har foreløpig ikke gitt de store utslagene i forbruket for nordmenn flest. Det tror sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank vil snu raskt.
Til tross for kraftig renteoppgang og prisvekst har nordmenn stort sett klart å leve som før, fordi mange har hatt sparepenger å ta av.
I Danske Banks ferske rapport «Nordic Outlook» skriver de at alle ledende indikatorer viser at forholdene er i ferd med å forverre seg, og det i et raskere tempo enn for tre måneder siden.
– At man har brukt sparte penger, har skjult hvor alvorlig det er. I januar og februar vil evnen til å bruke sparepenger avta, og de fleste kommer til å prioritere tøffere. Hadde ikke folk hatt buffere, hadde renteøkningene slått ut tidligere, sier Jullum.
Høyt forbruk, høy rente
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser hvordan nordmenns totale sparemidler skjøt i været under pandemien, da det var lite å bruke penger på. Gjennom hele 2022 har nordmenn tæret på disse oppsparte midlene.
Andre tall viser at vi har holdt forbruket omtrent på samme nivå som før, til tross for at vi har fått en kraftig økning i utgiftene på grunn av renteoppgangen og at det meste er blitt mye dyrere.
Jullum mener rentehevingen er høyere enn det den hadde trengt å være, og at nordmenns høye forbruk har ført til at Norges Bank har måttet heve renten mer for å prøve å dempe inflasjonen.
Renteoppgangen vi har opplevd i Norge det siste året, er den raskeste økningen på 25 år. Norges Bank økte styringsrenten med 25 prosentpoeng til 2,75 prosent på rentemøtet i desember, og de har varslet en ny renteøkning i mars. Jullum tror ikke den kommer til å komme.
– Når vi nå står med tomme buffere, sitter vi igjen med det faktum at det blir en reduksjon – og det kommer til å merkes. Folk kommer til å være mer forsiktige, i hvert fall det første halvåret av 2023, sier Jullum.
Sjeføkonomen tror bremsen i norsk økonomi kommer så raskt og kraftig at når vi er i mars, så vil Norges Bank se at det ikke er nødvendig å heve renten mer. Han tror heller vi kan få et rentekutt allerede mot slutten av året.
Unngår hard landing
Selv om Danske Bank tror norsk økonomi vil bremse kraftig, spår de ikke noe krise. De tror norsk økonomi vil vokse med 0,6 prosent i år og at arbeidsledigheten vil stige til 2,2 prosent, noe som fremdeles er svært lavt.
– Problemet er at det kommer til å ramme utrolig skeivt. For dem som ikke har mye gjeld, vil det ikke ramme kjøpekraften, men de med mye gjeld – de vil føle at dette blir brutalt. Noen vil slite ganske kraftig, sier Jullum.
Han mener renteoppgangen fra Norges Bank bør være nok til å få kontroll på den galopperende prisveksten, og at inflasjonstoppen trolig ble nådd i oktober.
– Det er spesielle tider, vi har ikke erfaring med å bremse veksten i en slik situasjon med en stram pengepolitikk der veksten allerede har avtatt. Veksten avtar kraftig, og dersom inflasjonen ikke senkes, havner man i et «worst-case-scenario», sier Jullum.
Det vil føre til økt press på sentralbanken, men nå peker en rekke tall på at presset i økonomien er i ferd med å avta, ifølge Danske Bank.
Samtidig venter Danske Bank at lønnsomheten vil gå ned for næringslivet, og at bedrifter blir nødt til å kutte kostnader for å sikre lønnsomheten. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.