Microsoft Norge, som er et heleid subsidie av det multinasjonale selskapet Microsoft, leverte nylig resultater for 2019.
Selskapet opererer med avvikende regnskapsår som strekker seg fra 1. juli 2018 til 30. juni 2019. I perioden tjente Microsoft Norge 3,05 milliarder kroner, en oppgang på mer enn 50 prosent sammenlignet med året før (1,3 mrd.).
Selskapet fikk et resultat før skatt på 276,8 millioner kroner i 2019, mot 278,2 millioner i 2018.
Samtidig går det frem av årsregnskapet at Kimberly Lein-Mathisen, toppsjef i Microsoft Norge, økte den totale lønnen med nær 40 prosent i 2019.
Den totale lønnspakken, som inkluderer grunnlønn, pensjonskostnader og andre godtgjørelser, økte til 10,2 millioner kroner i 2019, mot 7,3 millioner året før.
DN har forsøkt å komme i kontakt med Lein-Mathisen, men har så langt ikke fått svar.
Equinors-sjef Eldar Sætre hadde til sammenligning en lønn på rundt 16,8 millioner kroner i 2018. Equinor-direktør Torgrim Reitan tjente 8,6 millioner kroner, mens Reitans direktørkollega Irene Rummelhof tjente 7,3 millioner kroner.
I Norge har Microsoft mer enn 2000 forskjellige partnere, som inkluderer alt fra små it-butikker til store bedrifter.
På slutten av 2019 hadde selskapet 259 ansatte, hvorav 33 prosent var kvinner. Ledelsen består av fire menn og fire kvinner.
Blir påvirket av markedet
De siste fem årene har selskapet et samlet resultat før skatt på nær 800 millioner norske kroner, samtidig som inntektene to år på rad har oversteget én milliard.
Driftsresultatet i 2019 endte på 275,3 millioner kroner.
Pressekontakt Tone Kjensmo i Microsoft Norge sier følgende om resultatene.
– Microsoft har globalt og i Norge hatt gode resultater i år. Det viktigste beviset på dette er vår evne til å hjelpe kundene våre i den pågående digitaliseringsreisen, samt styrke partnerapparatet med ny kompetanse og nye verktøy.
I årsberetningen skriver selskapet at inntektene i stor grad blir påvirket av den generelle utviklingen i it-markedet.
– Inntektsoppgangen skyldes en ekspandering av selskapets forretningsmodell til å inkludere distribusjon av programvare og maskinvare, skriver selskapet.
Samtidig blir det opplyst at driftsresultatet er blitt påvirket av den nye forretningsmodellen, samt reklame, marketing og utgifter knyttet til bruk av underleverandører, samt en sentralisering av selskapets aktiviteter.
«Stollek»
På sensommeren i 2017 uttalte Lein-Mathisen seg slik om hvorfor det er så sterk overvekt av menn i teknologibransjen:
– Det er en konsekvens av at det lenge har vært enkleste løsning i en bransje med lang tradisjon for «stollek» og rekruttering i samme nettverk. Selv er jeg opptatt av å fylle stolene med de aller beste – men som samtidig tilfører noe vi ikke har fra før, sa hun til DN i 2017.
– Det gjør at rekrutteringen kan ta lengre tid, og at jeg som leder må tåle å stå i presset fra organisasjonen. Vi må også vise jenter at det er gøy å skape fremtidens teknologi – og noe de kan gjøre!
Innblandet i søksmål
I desember i fjor kom nyheten om at Microsoft, sammen med en rekke andre teknologiganter som Apple og Tesla, er innblandet i et søksmål fremmet av International Rights Advocates i USA.
14 familier i Kongo saksøkte selskapene etter at barna deres mistet livet eller ble alvorlig skadd i koboltgruver.
The Guardian har rettet spørsmål til Huayou, Apple, Google, Dell og Tesla, men ikke fått svar. I en uttalelse til the Daily Telegraph sier en talsperson for Microsoft:
– Hvis det er tvilsom oppførsel eller mulig brudd fra en av våre leverandører, undersøker vi og gjennomfører tiltak.
Lein-Mathisen har tidligere vært styremedlem i DN og NHST, eieren av Dagens Næringsliv. Hun gikk av 9. september i fjor. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.