– Kidnappere som kommer med krav i kryptovaluta, er vanligvis, men ikke alltid, sofistikerte i måten de kidnapper på. De pleier å planlegge bortføringen av spesifikke mennesker de vet er rike, ofte de som allerede sitter på kryptovaluta, heller enn å gå etter tilfeldige ofre, skriver direktør Nicola White i sikkerhetsfirmaet Control Risks til DN.

Control Risks er et av verdens fremste selskaper innen sikkerhetsanalyse- og risiko, med over 3000 ansatte fordelt på 36 land. White leder teamet som følger kidnapping og annen pengeutpressende kriminalitet globalt.

31. oktober ble Anne-Elisabeth Falkevik Hagen antatt kidnappet fra sitt hjem på Lørenskog. Ektemann og milliardær Tom Hagen fant noen timer etterpå et brev skrevet på gebrokkent norsk i hjemmet, som ifølge VG inneholdt trusler mot kona og krav om å få utbetalt ni millioner euro i kryptovalutaen monero.

Direktør Nicola White i sikkerhetsfirmaet Control Risks.
Direktør Nicola White i sikkerhetsfirmaet Control Risks. (Foto: Control Risks)

Hagen gikk ifølge VG til politiet i løpet av kort tid, og politiet har etterforsket saken i de drøyt 70 dagene som har gått siden bortføringen.

Denne uken gikk politiet offentlig ut med informasjon om den antatte kidnappingen, og fredag meldte politiet at det er kommet inn over 250 tips i saken.

White skriver at Control Risks vurderer at risikoen for kidnappinger i Norden er veldig lav – og forventer også at den også vil være det i fremtiden.

– Control Risks opererer i det norske markedet og har gjort det i mange år. Trusselbildet er for det meste likt over hele Norden. Norge skiller seg ikke ut fra de andre landene på dette området, skriver White.

Ett kryptokrav i måneden

De antatte gjerningsmennene har krevd betaling i kryptovalutaen monero, som regnes som mer anonym enn andre kryptovalutaer, som for eksempel bitcoin. White understreker at denne formen for løsepengekrav er på et veldig tidlig stadium.

DNs Osman Kibar: Derfor ber de antatte kidnapperne om utbetaling i kryptovalutaen Monero
02:52
Publisert:

– Det er ikke lenger et nytt fenomen. Selv om kriminelle i økende grad ser mot virtuell valuta for enkelte former for utpressing, som løsepengevirus, er kidnapping med krypto-løsepengekrav uvanlig blant de hundretusenvis av kidnappinger som skjer hvert år. I 2018 fant vi at det i gjennomsnitt skjedde én kidnapping med kryptokrav i måneden, av kjente tilfeller, skriver White.

Hun påpeker at utpressere tiltrekkes av kryptovaluta fordi det finnes en oppfatning om at disse valutaene er anonyme og uregulerte, og at politimyndigheter ikke på en enkel måte kan følge transaksjonene eller fryse digitale midler.

– Til tross for denne oppfatningen ser vi at myndighetene og politimyndighetenes teknikker blir mer og mer sofistikerte når det gjelder å spore og pågripe disse kriminelle. I tillegg blir muligheten til å flytte store summer av digital valuta i større grad regulert både av myndighetene og av industrien selv, sier White.

Strides om etterspørsel

White skriver at hun ikke oppfatter at etterspørselen etter personlige sikkerhetsløsninger i Norden er økende.

– Velstående personer i Norden pleier å innta en mer diskré offentlig profil i hjemmet og setter kun inn ekstra tiltak, som personbeskyttelse, når man reiser til steder med høyere risiko, sier White.

Privatetterforsker Jan Arnt Skjolde.
Privatetterforsker Jan Arnt Skjolde. (Foto: Marte Christensen)

Privatetterforsker Jan Arnt Skjolde har 35 års bakgrunn fra politiet og opplever selv at det er en økende etterspørsel etter sikkerhets- og risikoanalyser fra privatpersoner, noe han begrunner med økt risiko gjennom ny teknologi.

– Folk er veldig opptatt av å ta forholdsregler. Gjerne skjer det først gjennom en risikoanalyse om hvordan man skal forebygge og ta hensyn til egen sikkerhet ut fra parametere vi mener er nødvendige for å leve et normalt liv. Etter en slik analyse må man vurdere om man er fornøyd med sin egen sikkerhetssituasjon, eller eventuelt øke graden av sikkerhet rundt en, sier Skjolde.

Han sier det er svært individuelt hvilke tiltak som vil passe kjente personer som er opptatt av egen sikkerhet.

– Det er helt avhengig av hvem det gjelder. Når man skal finne en løsning som er tilpasset risikoen mot personen det gjelder, henger det også sammen med hva kunden ønsker å gjøre. Det er en vurdering den enkelte må ta på hvor høyt sikkerhetsnivå man ønsker og hvor truet man føler seg. I ytterste konsekvens vil det bety fysiske sikkerhetstiltak, for eksempel gjennom såkalte «panikkrom» eller andre bygningstekniske løsninger.

Skjolde tror forsvinningssaken – og advarselen fra politiet til andre rike personer – vil føre til at flere gjør sikkerhetsvurderinger.

– Når nyheten er fersk og oppmerksomheten er stor, blir man mer ettertenksom. Samtidig er Norge normalt et avslappet og trygt land, noe vi ønsker å fortsatt være. Men vi er velstående, og da er vi stadig et objekt for forskjellige typer kriminalitet, sier Skjolde.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Eldre sprer mest falske nyheter på Facebook
02:40
Publisert: