Etter at boligprisene nådde toppen for snart ett år siden, har prisfallet vært nær syv prosent på landsbasis. Prisnivået i Oslo har falt vel 12 prosent fra toppen, skrev DN denne uken.

Nå melder første bank om tegn på at markedet kan ha nådd bunn for denne gang.

– Vi har merket et klart stemningsskifte de siste månedene, sier Snorre Storset, landssjef for Nordea i Norge.

Nordea er landets nest største bank etter DNB, og la torsdag frem regnskapstall for de siste månedene i fjor. Der kommer det frem at boliglån er blitt bedre butikk og utlånsveksten fikk et betydelig oppsving mot tampen av året.

Fra null til syv prosent vekst

For vel ett år siden innførte finansminister Siv Jensen (Frp) en forskrift med strengere lånekrav for å bremse flere års boligprisvekst. Prisene flatet ut sist vinter, og Nordea meldte for ett år siden at boliglånsveksten i banken hadde falt til null prosent. Nordea hadde vært først ute med en renteheving høsten 2016, men pekte også på innføring av strengere lånekrav.

– Vi har et ansvar for å hindre at gjeldsveksten blir for stor, sa Storset.

I fjor endte bankens boliglånsvekst på fire prosent, men i gjorde et byks i fjerde kvartal: Da steg veksten til syv prosent isolert sett, når veksten i kvartalet blir omregnet til en 12-måneders vekstrate.

Banken fikk vel 8000 nye boliglånskunder på ett kvartal.

– Jeg tror mange kunder har fått et mer realistisk syn på hvor mye de kan låne etter innføringen av nye lånekrav. Norsk økonomi går godt og rentene er lave. Samlet betyr det at vi innvilger flere lån, sier Storset.

– Betyr det at utsiktene for boligmarkedet er mer positive?

– Ja, det er gjerne sånn at folk først blir avventende til boligkjøp, så negative og så avventende igjen. Nå får vi tilbakemelding om at stemningen har snudd og kundene er mer positive. Det har fortsatt etter nyttår, og jeg tror det er en trend i hele markedet.

– Gjelder det også i Oslo, der prisene har falt mest?

– Bildet er det samme på tvers av landet.

Ifølge Statistisk sentralbyrå var gjeldsveksten i husholdningene cirka seks prosent ved utgangen av november i fjor.

Godtar lånekravene

Boliglånsforskriften gjelder foreløpig frem til utgangen av juni i år, og innen 1. mars skal Finanstilsynet gi en anbefaling til finansministeren om hvilke midlertidige tiltak som bør gjelde etter det. For eksempel må tilsynet ta stilling til om bankene skal gi lån på maksimalt fem ganger brutto inntekt, og om det skal være spesielt strenge krav i Oslo. Deretter skal anbefalingen ut på høring.

– I utgangspunktet mener vi at det burde være opp til bankene å avgjøre hvem som får lån basert på eget håndverk. Når det er sagt, tror jeg kundene har tatt innover seg de nye reglene og forholder seg til det.

– Er det behov for en lempning av reglene?

– Det viktigste er å ha regler som sikrer at kundene kan betale for seg, også om markedet skulle bli mer krevende. Så lenge reglene fungerer, lever vi fint med det, sier Storset.

Vil avvente innspill

Administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge, en interesseorganisasjon som samler bankene, sa før jul i fjor at det var grunn til å gjøre om deler av innstramningene.

– Med utviklingen vi nå ser, har man ikke behov for ekstra strenge regler i Oslo, sa Kreutzer.

Idar Kreutzer
 i Finans Norge er i gang med å spørre bankene om endringer i forskriften er nødvendig.
Idar Kreutzer
 i Finans Norge er i gang med å spørre bankene om endringer i forskriften er nødvendig. (Foto: Aleksander Nordahl)

I Oslo har det blant annet vært krav om ekstra mye egenkapital ved kjøp av sekundærbolig, og bankene kunne bare gjøre unntak for åtte prosent av porteføljen, mot ti prosent i resten av landet.

Kommunikasjonssjef Jan Erik Fåne i Finans Norge sier de har tatt en tenkepause.

– Akkurat nå gjennomfører vi en undersøkelse i bankene i forkant av en høring om nye regler. Så vil det avgjøre om det er behov for endringer. Så langt er det ingen grunn til å endre konklusjon, sier Fåne.

Administrerende direktør Christian V. Dreyer i Eiendom Norge.
Administrerende direktør Christian V. Dreyer i Eiendom Norge. (Foto: Gunnar Lier)

Leder Christian Dreyer i Eiendom Norge vil også de spesielle Oslo-reglene til livs:

– I en tid med ekstraordinært lavt rentenivå, er det fornuftig med spesielle tiltak. Men vi mener det bør være like regler over hele landet. Det vil i seg selv ramme boligkjøpere i Oslo hardest, fordi prisnivået er høyest her, sier Dreyer.

Tjener mer i Norge

Nordea har sluttet å vise eget regnskap for virksomheten i Norge etter at datterselskapet ble omdannet til filial av hovedkontoret i Sverige i fjor. Derimot står det i konsernets årsrapport at personkundeområdet i Norge økte driftsoverskuddet med 33 prosent i fjor, til 247 millioner euro (2,4 milliarder kroner).

Nordea-konsernet fikk stryk på børsen torsdag tross et resultat før skatt på 796 millioner euro (7,6 milliarder kroner). Det var svakere enn forventningene på rundt 900 millioner euro, ifølge SME Direkt. Aksjen falt over fire prosent.

– Kostnadsnivået i konsernet er på linje med det vi har antydet tidligere, mens det har vært flere engangseffekter i kvartalet. Samtidig sier vi at inntektene blir høyere, og kostnadene lavere, i år, sier Storset.(Vilkår)