Oljefondet fikk en avkastning på ganske nøyaktig fire prosent i første kvartal i år, tilsvarende 382 milliarder kroner.
Resultatet ble godt hjulpet av fondets aksjeinvesteringer, som gjorde det best av aktivaklassene med 6,6 prosent avkastning i perioden. Det kommer på toppen av en kraftig rekyl i aksjemarkedet etter koronasmellen på våren i fjor. Dermed utgjør aksjer nå 73,1 prosent av fondets totale investeringer, altså godt over det som er det langsiktige andelen på 70 prosent.
I slike tilfeller må fondet følge en regel for såkalt «rebalansering»: når andelen aksjer i referanseindeksen avviker med mer enn to prosentpoeng fra det langsiktige målet, må fondet enten selge eller kjøpe aktiva for å komme tilbake til det langsiktige målet.
Bekrefter rebalansering
Dette gjelder altså for indeksen som fondet bruker, mens tallene som ble oppgitt av Norges Bank Investment Management på onsdag, er for den faktiske porteføljen, som kan avvike noe fra indeksen. Men fondets nestleder Trond Grande bekrefter at fondet nå må selge aksjer, og det i stort monn.
– Porteføljen vil som regel ikke avvike veldig mye fra referanseindeksen, så det betyr at vi kommer i et rebalanseringsterreng, sier han i et Teams-intervju.
Grande bekrefter at Nbim, som forvalter fondet, har underrettet finansdepartementet om behovet for å tilbakevekte aksjeporteføljen.
Grovt sett betyr det at fondet vil måtte selge aksjer tilsvarende omtrent tre prosent av fondets verdi på 11.034 milliarder kroner ved slutten av mars – altså over 330 milliarder kroner.
Gitt at fondets verdi aldri har vært høyere ved noe kvartalsslutt enn nå, utgjør også tilbakevektingen et av de største transaksjonsvolumene noensinne for akkurat denne mekanismen. Men fondet har som regel god tid på seg for å gjennomføre handlene, slik at sikrer seg best mulig betingelser i markedet. Selve planen for tilbakevektingen er hemmelig.
Store uttak
Fondet kom også i en tilbakevektingssituasjon i fjor etter det dramatiske fallet i aksjemarkedet. Den gangen var det motsatt: andelen aksjer falt til 65 prosent i første kvartal og måtte vektes opp igjen. Dette skjedde imidlertid hovedsakelig ved at fondet solgte obligasjoner, fordi det trengte kontanter for å overføre tilstrekkelig med midler til statsbudsjettet. Regjeringens koronatiltak førte til det suverent største uttaket fra fondet noensinne i 2020.
Oljepengebruken i fjor var på 393 milliarder kroner, hvilket medførte et netto uttak fra fondet på 309 milliarder, i følge nysaldert budsjett fra november. I statsbudsjettet for 2021 som ble presentert i oktober sa regjeringen at den vil redusere oljepengebruken til 313 milliarder i år. Det vil føre til et netto uttak fra fondet på 273 milliarder.
Det store budsjettbehovet gjør at fondet får litt mindre spillerom når det gjelder å bruke provenyet fra aksjesalgene som nå kommer, til nye investeringer. Obligasjoner med historisk lave renter utgjør uansett ikke den eventyrlige muligheten som fondet grep under tilbakevektingen under finanskrisen i 2009, da det kunne støvsuge markedet for billige aksjer.
– Noen ganger vil det være et gunstig tidspunkt man rebalanserer på, andre ganger litt mindre gunstig. Over tid har det vist seg som en regel som også har gitt fondet noe meravkastning, fordi man flere ganger enn ikke har solgt på det som i ettertid har vist seg å være et gunstig tidspunkt, sier Grande.
Negativt for obligasjoner
Avkastningen på fondets aksjeinvesteringer gjorde det altså best i forrige kvartal, mens obligasjonene bidro negativt med minus 3,2 prosent. Investeringer i unotert eiendom fikk en avkastning på 1,4 prosent.
Avkastningen i kvartalet var 24 basispunkter høyere enn referanseindeksen, som fondet måles mot.
– Oppgangen i aksjemarkedet ble i stor grad drevet av finans- og energisektoren, sier Grande i pressemeldingen.
Markedsverdien til fondet økte med 120 milliarder kroner i kvartalet til 11.034 milliarder kroner. På grunn av en sterk kronekurs, ble fondets verdi redusert med 178 milliarder kroner. Det ble også tatt ut 83 milliarder kroner fra Oljefondet i kvartalet.
Foreslår nedsalg
Statens pensjonsfond utland, som det offisielt heter, er kun investert utenfor Norge, i aksjer, obligasjoner og eiendom. Fondet annonserte nylig sin aller første investering i unotert infrastruktur. Den transaksjonen blir ikke gjennomført før senere i år.
Ved utgangen av første kvartal, var 2,5 prosent av fondet i unoterte eiendomsinvesteringer og 24,5 prosent i renteinvesteringer.
Oljefondet er i dag eier i over 9000 selskaper, men det kan det snart bli en slutt på. Denne måneden foreslo regjeringen i sin årlige stortingsmelding om forvaltningen å redusere antall selskaper i fondets referanseindeks med 25 til 30 prosent. Ved å ta ut småselskaper vil fondet kutte kostnader og forvaltningen forenkles, mener finansdepartementet.
Fondet fikk i fjor sitt nest beste år noensinne målet i kroner, til tross for koronapandemien. Avkastningen endte på hele 1070 milliarder kroner, takket være et hopp på over 12 prosent i aksjeporteføljen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.