Mandag denne uken foreslo Finanstilsynet å stramme inn boliglånsforskriften. Tilsynet anbefalte at maksgrensen for låntageres samlede gjeld reduseres med ti prosent - fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt.

I tillegg ønsket tilsynet å halvere bankenes fleksbilitetskvote fra 10 til 5 prosent. Fleksibilitetskvoten er hvor mange tilfeller bankene kan fravike kravene til kundenes betjeningsevne og belåningsgrad.

DNs Anita Hoemsnes: Fire råd til førstegangskjøpernes foreldre
Video fra Dagens Næringsliv
02:12
Publisert:

Den vurderingen deler ikke Norges Bank, ifølge et ferskt brev fra banken til tilsynet.

«Norges Bank mener utviklingen ikke tilsier endringer i kravene til utlånspraksis for boliglån og forbrukslån nå. Imidlertid mener Norges Bank at det strengere kravet til egenkapital ved kjøp av sekundærbolig bør gjelde for hele landet og ikke bare i Oslo,» skriver de i brevet.

Det er Finansdepartementet som avgjør eventuelle endringer i boliglånsforskriften. Etter tilsynet leverte sine anbefalinger, ba departementet om Norges Banks vurderinger av saken.

«Fungert godt»

Norges Bank erkjenner at høy gjeld i husholdningene er en vesentlig sårbarhet for norsk økonomi. Samtidig peker de på krav til utlånspraksis griper inn i bankens skjønnsutøvelse.

«Standardiserte krav kan slå uheldig ut i enkelttilfeller, svekke bankenes motiver til å ta selvstendig ansvar for å vurdere risiko og virke normgivende. Regulering av utlånspraksis kan også lede til at kreditt ytes fra nye kilder eller i former som ikke er dekket av reguleringen,» skriver banken.

Derfor ønsker de å beholde boliglånsforskriften som den er.

«Norges Bank mener boliglånsforskriften har fungert godt og tar hensyn til disse avveiingene på en god måte. Forskriften gir en klar grense for forsvarlig utlånspraksis og har bidratt til å begrense bankenes utlån til sårbare husholdninger. Samtidig gir fleksibilitetskvotene bankene mulighet til å yte boliglån i brudd med kravene ut fra en kundespesifikk vurdering. Slike kvoter underbygger også bankenes eget ansvar for en forsvarlig utlånspraksis,» står det i brevet.

Samtidig foreslår Norges Bank å samle kravene til utlånspraksis for boliglån og forbrukslån i én forskrift.

«Det vil bidra til å gjøre reguleringen mer oversiktlig og tilgjengelig, samt understreke at det er samlet gjeld i en husholdning som har betydning for finansiell sårbarhet. Samtidig bør gjeldsregisteret utvides til å omfatte lån med pant i bolig, i tillegg til forbruksgjeld som i dag,» skriver banken.

Vil fjerne fleksibilitetskvote

Mens Norges Bank vil beholde fleksibilitetskvoten for boliglån på dagens nivå, tar de til orde for å fjerne fleksibilitetskvoten for forbrukslån. Det betyr at bankene ikke får gjøre avvik fra kriteriene, når de utsteder lån til privatpersoner.

«Forbrukslån utgjør en begrenset andel av husholdningenes samlede gjeld, men kan redusere husholdningenes evne til å betjene annen gjeld. Mislighold av forbrukslån kan smitte over til andre kreditorer gjennom krav om tvangssalg av bolig og andre panteobjekter. Det kan tilsi at fleksibilitetskvoten for krav til forbrukslån bør være langt mindre enn for krav til boliglån. Norges Bank mener på denne bakgrunn at det bør vurderes å fjerne fleksibilitetskvoten for forbrukslån,» skriver banken.

Boliglånsforskriften ble innført av daværende finansminister Siv Jensen i 2015. Under koronakrisen ble fleksibilitetskvotene i boliglånsforskriften utvidet til 20 prosent i andre og tredje kvartal.

Etter en brennhet sommer på boligmarkedet, bestemte departementet seg for å gå tilbake til den opprinnelige kvoten på 10 prosent. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.