18. september la det nye styret i Norske Skog, med investor Christen Sveaas i spissen, frem sitt forslag til redningsplan i det kriserammede papirkonsernet. Fristen for å godta planen var egentlig 29. september, men på grunn av uenighet om detaljene rundt hvordan verdiene i Norske Skog skal fordeles mellom de ulike långiverne og aksjonærene, har prosessen stått i stampe.
Fristen for å unngå konkurs er i praksis blitt flyttet ti ganger siden den gang. To reviderte refinansieringsplaner er også kommet på bordet i løpet av den siste måneden, men tilsynelatende til ingen nytte. Forrige fredag gikk den siste fristen ut, og den ble ikke forlenget.
Selskapet jobber nå, i samarbeid med obligasjonseierne, med å stable enda en ny revidert redningsplan på bena.
– Vi er jo til de grader på overtid, så vi presser på så godt vi kan, sa Sveaas til DN på mandag.
Har kostet 56 millioner
Hva Norske Skog, selskapets styre, og alle de ulike obligasjonseierne har brukt av egne og innleide ressurser på den fastlåste konflikten, er foreløpig ikke kjent. Styreleder Christen Sveaas har bekreftet at styret får juridisk rådgivning fra både norske og engelske advokatfirmaer. Etter det DN kjenner til, er det anerkjente advokatfirmaet Linklaters i London blant rådgiverne.
Det som er kjent, er at mens långiverne har kranglet om detaljene i redningsplanen, har selskapets renteregning vokst i ekspressfart. Tall DN har fått fra Norske Skog, viser at selskapet ved utgangen av oktober hadde forfalte og påløpte renter til en verdi av 506 millioner kroner.
Det betyr at renteregningen har økt med 56 millioner kroner i løpet av oktober.
– Når man ikke betaler renter, så øker selvfølgelig beløpet på ikke betalte renter. Det er ikke noe nytt i det, skriver Christen Sveaas i en epost til DN.
Da Norske Skog la frem sin siste reviderte redningsplan 18. oktober, utgjorde endringene i forhold til forrige forslag kun syv millioner kroner i omdistribuerte aksjonærverdier.
«Vi er seige»
Norske Skog har siden i sommer formelt sett vært i mislighold på flere av sine viktigste obligasjonslån på grunn av manglende rentebetalinger. Ved utgangen av oktober utgjorde disse forfalte rentene, som allerede skulle ha vært betalt, 322 millioner kroner. Dette er en økning på 27 millioner i forhold til måneden før.
At långivernes rentekrav øker over tid, fører til at det reelle utbyttet de kan få fra refinansieringen også reduseres over tid, alt annet like.
– Dette er en prøvelsens tid for alle ansatte, kunder, leverandører og alle øvrige stakeholders som ønsker en avklaring så raskt som mulig, slik at vi forhåpentlig snart får en situasjon som nærmer seg «business as usual», sier Sveaas til DN.
– Hvor lenge kan selskapet leve med at det ikke kommer på plass en refinansiering?
– Som tidligere klart presisert, så ønsker selskapet en avklaring så raskt som overhodet mulig. I realiteten har situasjonen vært uholdbar i lang tid. Men vi er seige, og vi holder på, og vi gir oss ikke så lett, sier Sveaas.
Finansgigant blokkerer
Forhandlingene om en redningsplan i Norske Skog har de siste ukene stått i stampe siden finanskjempen Blackstone, og deres datterselskap GSO, har nektet å godta vilkårene i refinansieringsplanen som kan redde selskapet fra konkurs.
Fristen for å bli enige om en redningsplan gikk ut sent fredag ettermiddag. Dette var den tiende fristen i rekken, men i stedet for å utsette fristen valgte styreleder Christen Sveaas denne gangen å la fristen løpe ut.
Norske Skog opplyste i fredagens børsmelding at grunnen til dette var at det uansett er behov for å fremme en ny redningsplan for å inkludere en løsning for GSO og de andre kreditorene i en 100 millioner euros kredittfasilitet og et obligasjonslån som forfaller i 2115.
Det er kreditorene i disse to lånene som de siste ukene har blokkert redningsplanen som lå på bordet. For å få redningsplanen vedtatt trenger Christen Sveaas og resten av Norske Skog-styret støtte fra 75 prosent av obligasjonseierne i hvert eneste lån.
Etter det DN kjenner til, eier finansgiganten Blackstone, gjennom sitt datterselskap GSO, rundt 75 prosent av den avgjørende kredittfasiliteten og er dermed store nok til å alene blokkere redningsplanen.(Vilkår)
