Etter forsiktig oppgang fra start onsdag, surnet stemningen betydelig både på Oslo Børs og i resten av Europa. Hovedindeksen falt på det meste mer enn fire prosent, men endte med et fall på 3,74 prosent.
Det er det største børsfallet siden september i fjor, da hovedindeksen falt 4,04 prosent.
Ellers i Europa var det også tunge børsfall, der de fleste børsene faller mellom to og tre prosent.
Bankfrykten fortsatte for fullt onsdag, og ble utløst av et kraftig fall for aksjekursen til den sveitsiske storbanken Credit Suisse. Banken stupte på det meste mer enn 30 prosent til en historisk bunnotering etter at største aksjonær, Saudi National Bank, sa at det ikke var aktuelt å spytte mer penger inn i selskapet.
Credit Suisse-stupet smittet over på bankaksjer generelt og Stoxx 600 Bank-indeksen var ned om lag seks prosent ved 16-tiden onsdag. Blant de store, europeiske bankene var BNP Paribas ned over ni prosent, mens HSBC falt rundt seks prosent. Santander falt på sin side syv prosent, mens Deutsche Bank falt 7,7 prosent.
Her hjemme falt DNB 4,5 prosent på Oslo Børs, mens Nordea falt 7,7 prosent på Stockholm-børsen.
– Nå kommer frykten tilbake
Joachim Bernhardsen, seniorstrateg i Nordea Markets, er ikke i tvil om hva som ligger bak onsdagens brede børsfall:
– Dette kommer i kjølvannet av kollapsen i Silicon Valley Bank. Nå kommer frykten tilbake.
Han trekker spesielt frem problemene i Credit Suisse.
– Frykten er at SVB og Credit Suisse-hendelsene representerer større svakheter i banksektoren. I et normalt marked hadde nok ikke denne nyheten vært like betydningsfull, men når det kommer rett etter SVB-kollapsen bidrar det til å forsterke den allerede eksisterende frykten i markedet, sier Bernhardsen.
Sjefstrateg Anders Johansen er også klar på at det er en smitteeffekt fra globale bankaksjer som fører til dagens fall på Oslo Børs.
Han er mest bekymret for næringseiendom der inntektene er blitt tatt igjen, og vel så det, av renteoppgangen.
– I tillegg kommer risikopåslaget som vil si at de da må låne i obligasjonsmarkedet til fem-seks prosent. En del av disse aktørene har vridd seg mot bankene for å låne penger, men hvis bankene er redde for å låne ut penger seg imellom, er de i alle fall ikke villige til å låne ut penger til aktørene.
Oljeprisfall
Oljeprisen ble også tynget av uroen onsdag. Spotprisen på nordsjøoljen brent, en sentral referansepris for oljehandel verden over, falt nær fem prosent til 73,8 dollar fatet ved stengetid på Oslo Børs.
Nedgangen kommer etter et betydelig fall tirsdag kveld. Oljeprisen har ikke vært lavere siden desember 2021, dersom en sammenligner med sluttkursen. Det vil si at oljeprisen kan ha vært på et lavere nivå i løpet av handelsdagen i løpet av perioden.
– Det skyldes det internasjonale klimaet i dag og den generelle risikoaversjonen i markedet. Mange av de store bankene går også ned, og det virker inn på oljeprisen, sier Bernhardsen i Nordea.
Store rentebevegelser
I rentemarkedet var det også store bevegelser onsdag. Toårsrenten i USA falt 42 basispunkter til 3,83 prosent, som er det laveste nivået siden
Onsdag morgen priset markedet inn en 80 prosent sannsynlighet for at den amerikanske sentralbanken hever renten med 0,25 prosentpoeng ved rentemøtet om en uke. Onsdag ettermiddag var dette redusert til en sannsynlighet på 45,8 prosent. Det vil si at markedet mener det er en sannsynlighetsovervekt at Fed holder renten i ro i denne omgang.
I tillegg prises det inn to rentekutt fra Fed allerede til sommeren. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.