– Jeg har kjøpt nytt slips. Haha. Jeg har ikke gått med slips på en stund, sier Tellef Thorleifsson.

I juni skrev DN at medgründer og partner Tellef Thorleifsson i ventureselskapet Northzone hadde slått 46 andre søkere, deriblant SV-veteran Heikki Holmås, i kampen om å bli sjef i Norfund, statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland.

Northzone, som ble stiftet i 1996, hadde åtte ulike fond og forvaltet én milliard euro da Thorleifsson sluttet. Nå får han i stedet ansvar for en egenkapital på drøyt 24 milliarder kroner.

I år er det bevilget 1,7 milliarder over bistandsbudsjettet.

Satte avkastningsrekord

Før sommeren kunne forgjenger Kjell Roland presentere rekordhøye 14 prosent avkastning for fjoråret. Thorleifsson er klar over at jobben innebærer å «sette store penger i arbeid på en fornuftig måte».

– Min erfaring fra venture-siden og som investor, der jeg spilte en sentral rolle i å bygge opp Northzone til å bli en ledende internasjonal venture-virksomhet, tror jeg er en kompetanse som kommer godt med i Norfund. Det kommer til å handle mye om investeringer, samtidig som utviklingsaspektet blir viktig, sier Thorleifsson, som foruten slipskjøpet mener han vil bruke tid på å finne sin «stil» i jobben.

Venturefond bidrar med kapital og administrative ressurser i en tidlig fase, for så å utvikle selskapene og senere selge seg ut med gevinst.

– Hva blir den største omstillingen for din del?

– Norfund investerer skattebetalernes penger. Det medfører et vesentlig større krav til innsyn enn det jeg er vant til. I tillegg jobber vi i geografier og i land som er krevende, og som scorer høyt på mange indekser som man ikke liker å score høyt på – som korrupsjon, mangel på transparens og svak styring.

Fullstendig innsyn fra andre enn sine egne blir det likevel ikke. Norfunds dokumenter i saker om finansiering og investeringer er ikke omfattet av offentleglova, men det kan søkes innsyn i fondets dialog med Utenriksdepartementet. Porteføljen deres ligger også åpent tilgjengelig.

I sommer sa også utviklingsminister Nikolai Astrup (H) til DN at det jobbes med en resultatportal om alle norske bistandsprosjekter, der hvem som helst kan gå inn og se effektene av bistandsmidlene.

– Hva slags kritikk mot bistand- og utviklingsarbeid har du mest forståelse for?

– Det er et godt spørsmål, men jeg har ikke lyst til å gå inn i den debatten når jeg er så fersk i jobben. Jeg må lære mer. Jeg har grunnleggende tro på at styrking av privat sektor, opprettelse av arbeidsplasser, samt å gjøre folk i stand til å stå på egne ben, har en avgjørende utviklingseffekt. Men det betyr ikke nødvendigvis at jeg ikke tror på bistand, svarer Thorleifsson.

Ser verdien av oljen

Halvparten av Norfunds investeringer skal være i fornybar energi. Norfund opplyser at de har som prinsipp å ikke investere i oljebaserte kraftverk. Eneste unntak er fra Norfunds overtagelse av utviklingsselskapet Globeleq i 2014, der Norfund eier 30 prosent. Globeleqs portefølje inneholdt to oljebaserte kraftverk, opplyser Norfunds kommunikasjonsstab.

I forrige uke sa Citi-topp Jason Channell til DN at en avvising av oljens rolle i næringsutvikling ville ha enorme negative konsekvenser, og kunne bidra til å holde folk lenger i fattigdom.

Norfunds nye sjef ser at oljen har en verdi for mange land, men at de mest attraktive investeringene ligger i andre næringer.

– Norfunds mandat er ren energi, men det betyr ikke at de fleste land ikke er avhengig av olje, kull og andre energibærere for å få økonomien til å gå rundt. I mange land har solenergi samtidig blitt det mest attraktive investeringsalternativet for å få energien frem billigst mulig. Andre energikilder, som kjernekraft, kullkraft, og ikke minst olje, sliter med å være konkurransedyktige. Oljeaggregater har eksempelvis blitt noe av det mest kostbare og ineffektive en kan bruke, sier Thorleifsson.

«Bistand er ikke svaret»

De er enige med Jason Channell i én ting, nemlig at enda større del av privat sektor benytter anledningen i utviklingsland til å nå bærekraftsmålene, både for sin egen og andres vinning.

Astrup er tydelig på at bistand alene ikke er svaret.

– Selskap som Yara bruker tid og krefter i Afrika fordi de vet at det er der den største veksten kommer til å være i årene som kommer. Statoil betaler mer i skatt til Angola enn Norge gir i bistand til hele Afrika. Mens Norge har gitt én milliard kroner i bistand til Bangladesh de siste ti årene, har Telenor gitt 23 milliarder i skatt i samme periode som de kan bruke på velferdstjenester til egen befolkning. Det sier noe om viktigheten av private investeringer. Og privat sektor har en åpenbar egeninteresse i å være til stede, sier statsråden. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Tviler på at menn blir spurt om når de bestemte seg for å bli «karrieremenn»
Torsdag ble det arrangert konferanse om kvinner i mediene. Vi spurte deltakerne om deres beste tips til hvordan du skal håndtere mediene.
01:34
Publisert: