Japansk yen styrker seg mot dollar, mens den toneangivende Nikkei 225-indeksen i landet falt over to prosent, i morgentimene tirsdag norsk tid.
Det skjer etter at Bank of Japan (BOJ) gjorde en uventet endring i sin ekspansive pengepolitikk. Sentralbanken vil nå tillate bevegelser i renten på de tiårige statsobligasjonene på inntil et halvt prosent, både opp og ned.
Den tidligere terskelen var på 0,25 prosent, og ifølge 47 økonom-estimater innhentet av Bloomberg ventet ingen at sentralbanksjef Haruhiko Kuroda skulle gjøre noen endringer før han går av i april neste år. Styringsrenten i landet ble holdt uendret på minus 0,1 prosent.
– Endringene er ikke de aller største, men det er et tydelig tegn på at Bank of Japan har startet på en gradvis normalisering av pengepolitikken. Markedsreaksjonene har ikke vært til å misforstå, skriver valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets i en morgenrapport.
Øker kjøp av obligasjoner
I en pressemelding skriver BOJ at den øker de månedlige statsobligasjonskjøpene, fra 7300 milliarder yen til rundt 9000 milliarder yen.
Økte obligasjonskjøp er imidlertid ikke noe nytt når det gjelder Japans sentralbank.
Sentralbanken eier over halvparten av alle japanske statsobligasjoner, og opererer altså med en grense på hvor mye renten på de lange statsobligasjonene kan stige eller falle. Siden prisen på en statsobligasjon faller når renten stiger, betyr det at BOJ vil gå ut i markedet og kjøpe ytterligere når renten er på vei opp, et forsøk på å presse renten ned igjen.
I etterkant av utvidelsen av rentegrensen steg renten på de tiårige japanske statsobligasjonene til 0,46 prosent, altså like under den nye grensen.
Inflasjonen i Japan har, i likhet med mange andre land, ligget godt over sentralbankens mål på to prosent. Prisveksten på 3,6 prosent på årsbasis i oktober er imidlertid langt fra så dramatisk som i mange andre land. BOJ har holdt styringsrenten i landet nær null omtrent sammenhengende de siste 22 årene, og sentralbanksjef Kuroda har tidligere uttalt at innstramninger i pengepolitikken vil være prematurt så lenge det ikke er en robust lønnsvekst som kan forhindre at landet igjen skal havne i en deflasjonsspiral.
Deflasjon er det motsatte av inflasjon og er en betegnelse på en reduksjon i det generelle prisnivået.
– Kan ikke lenger stå imot
Meglerhuset SEB påpeker på sin side på at endringen i målintervallet for de lange rentene ikke bør sees på som et pengepolitisk tiltak, all den tid det samtidig ble kunngjort ytterligere kjøp av japanske statsobligasjoner.
Men grepet var et signal til markedet om at Bank of Japan ikke lenger kan stå imot en verden der rentene stiger.
- Capital Economics beskriver det hele som en overraskelse.
– Sentralbanken argumenterer for at obligasjonsmarkedet har fungert dårligere de siste månedene og at dette har påvirker selskapenes finansieringsbehov negativt. En årsak til dette er at sentralbanken har måttet kjøpe betydelig mengder statspapirer for å forsvare avkastningsmålet i år. Andelen statspapirer som er eid av sentralbanken har passert en ny rekord, heter det i en morgenrapport.
Makroøkonom Kelly Chen i DNB Markets kaller dette første steg mot en mer innstrammende pengepolitikk.
– Japan har fått inflasjon, og dette grepet gir litt mer rom for endringer siden det skal komme en ny sentralbanksjef til våren. Vi ser også at prisingen for BOJs rentebane har løftet seg noe etter denne beskjeden, sier hun.
«Uønskede valutabevegelser»
Japan har lenge «slitt» med lav og sågar negativ prisvekst i flere perioder siden 1990-tallet, noe som kan pekes på som en konsekvens av de superlave rentene og de store kvantitative lettelsene.
I 2016 fikk landet negativ styringsrente for første gang, og der har den ligget siden. Renten har ligget på under 0,75 prosent siden slutten av 1990-tallet.
Den japanske valutaen har svekket seg med nesten 20 prosent mot amerikanske dollar det siste året. Sentralbanksjef Haruhiko Kuroda, som skal gå av i begynnelsen av 2023, har sagt valutabevegelsene er «uønsket».
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.