2022 endte med å bli det verste børsåret siden 2008 for en rekke aksjemarkeder.
Skyhøy inflasjon, etterfulgt av den kraftigste renteoppgang og geopolitiske spenninger i etterkant av invasjonen i Ukraina har ført til et «veldig markant skifte i risikovilje».
Etter å ha sett inflasjonen stige til nivåer ikke sett på 40 år, etterfulgt av den kraftigste renteoppgangen på like lang tid, i tillegg til geopolitiske spenninger særlig eksemplifisert av krigen i Ukraina, betød året rett og slett «veldig markant skifte i risikovilje».
Det mener Alexander Miller, investeringsdirektør i Odin Forvaltning.
– Flere av de endringene vi har sett i det siste vil være langsiktige – det er en del ting vi har vært vant med de siste 10–15 årene, og geopolitisk de siste 60 årene, som nå nokså plutselig endrer seg, sier han.
– Spenning mellom landene
Til kontrast fra den kalde krigens forholdsvis avklarte maktbalanse mellom USA og Sovjetunionen, mener Miller det nå er ganske mange land som lefler med geopolitiske ambisjoner.
– Slik jeg ser det er definisjonen på en supermakt at du kan invadere et land uten store militære konsekvenser innenfor egne grenser. Nå er det ganske mange land som er i den situasjonen – USA, Kina, India, Tyrkia, og helt opplagt Russland.
Han synes verden i dag sånn sett har mye til felles med perioden mellom første og annen verdenskrig, der flere land rustet opp og hadde stormaktsambisjoner, samtidig som de gamle kolonimaktene, som Storbritannia, var forbi middagshøyden.
– Da blir det mye mer spenning mellom landene. Har du en eller to sheriffer i byen er det mye mer stabilt. Nå er det mer anarkiaktig, sier Miller.
Investeringsdirektøren peker videre på at omfanget av handel på tvers av landegrenser - globalisering - de siste 200 årene har økt mest i perioder kjennetegnet av en til to ledende supermakter, og sier det "blir det i alle fall ikke mer av nå".
Lettbente, klarte seg
Effekten globaliseringen har hatt for økonomisk vekst særlig de siste 30 årene er da allerede tatt ut, og potensielt ser man en reversering - deglobalisering - i form av at selskaper flytter produksjonen "hjem".
Den geopolitiske spenningen tvinger nemlig selskaper med virksomhet eller forsyningskjeder i flere land til å gjøre seg opp en formening om risikoen for krig, handelsrestriksjoner eller sanksjoner, og avveie produksjonskostnad opp mot geopolitisk risiko og forsyningssikkerhet.
Miller henter frem et eksempel fra i fjor vår:
– Det man så da Russland invaderte Ukraina, og alle vestlige land skulle trekke seg ut, var at de selskapene som var lettbente, kunne flytte produksjon eller kontorer veldig raskt, klarte seg fint.
– Mens hvis du virkelig har sydd deg ordentlig fast i Kina, og det skulle skje et eller annet der, så sliter du.
- Mye mer betalt for å ta risiko
Kombinert med særs høy inflasjon og kraftig renteoppgang får du altså tre faktorer som alle gjør aksjemarkeder mer krevende – og markedsaktørenes reaksjon har vært at risikoviljen har falt masse, mener Miller.
– Nå skal man ha mye mer betalt for å ta risiko, delvis også fordi obligasjonsrenter har økt.
Dermed er bildet snudd på hodet, fra en periode etter finanskrisen der markedet «stort sett har vært drevet oppover» av økt risikovilje.
På den ene siden har myndigheters vilje og evne til å trå til med støttepakker under finanskrisen og pandemien gjort frykten for at det går skikkelig ille, mindre.
På den andre siden har lave renter gitt liten avkastning i for eksempel trygge obligasjoner, og sendt «forsiktige» aktører som pensjonskasser i retning mer risikable aktiva i jakten på avkastning.
– Dette har gitt fantastisk medvind for aksjemarkeder og egentlig alt som er risikabelt. Eiendom, obligasjoner, alt har steget i verdi.
– Nå står vi ved et veiskille som vil gjøre markedet mye mer selektivt. Tidevannet vil ikke lengre løfte alt, det vil bli mye større forskjell mellom de selskapene som lykkes og de som ikke lykkes.
Mye større forskjeller
I tillegg er Miller sikker på at selskapene blir rent nødt til å tilpasse seg ESG-krav (krav til miljø, sosiale og etiske forhold) – som på den ene siden kan gi økte kostnader på investeringssiden, mens det på den andre siden kan gi økte kostnader som følge av bøter, omstillingskrav fra myndighetshold eller dyrere lån.
– Det blir mye vanskeligere for selskapene, og det blir mye større forskjell mellom de som klarer å tilpasse seg det som skjer på det geopolitiske, det høye inflasjonsnivået, tilpasse seg ESG – og de som ikke gjør det.
– Det er hele clouet. Det merker man nå når tidevannet snur og medvinden er borte – da er det de som klarer å tilpasse seg som vinner frem.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.