Økokrim besluttet onsdag å henlegge korrupsjonssaken mot den tidligere Vimpelcom-toppen Jo Lunder (56).

Saken var en del av en større internasjonal etterforsking av korrupsjon i Usbekistan. Teleselskapet VimpelCom har erkjent at det er begått korrupsjon, og har betalt 795 millioner dollar i bøter og inndragning til amerikanske og nederlandske myndigheter.

Økokrim har etterforsket hvilken kunnskap VimpelComs tidligere administrerende direktør hadde da han godkjente en transaksjonen hvor 30 millioner dollar ble overført til et selskap kontrollert av datteren til den tidligere presidenten i Usbekistan. Etterforskingen har vært omfattende med dokumentinnhenting og avhør i Nederland, Sveits og USA i tillegg til Norge. Det siste avhøret ble foretatt i USA i høst.

Artikkelen fortsetter under videoen:

Jo Lunder: - Det ble en prestisjesak for økokrim
Økokrim henlegger korrupsjonssiktelsen mot tidligere Vimpelcom-sjef Jo Lunder. Når han møter pressen for første gang på to år, forteller han hvordan Økokrims håndtering av saken kostet han jobben konsernsjef i Fredriksen-gruppen.
03:52
Publisert:

- Siktelsen er henlagt etter bevisets stilling. For å kunne ta ut tiltale må påtalemyndigheten være overbevist om skyld og at dette kan bevises i retten. Det er det samme beviskrav som gjelder for påtalemyndigheten som for domstolene, nemlig at enhver rimelig tvil skal komme siktede til gode, sier førstestatsadvokat Bård Thorsen i Økokrim

Ble pågrepet i 2015

Lunder ble i begynnelsen av november 2015 arrestert på Gardermoen og kastet på glattcelle. Han var på det tidspunkt konsernsjef i Fredriksen-gruppen som kontrolleres av milliardær John Fredriksen. Lunder ble pågrepet og siktet for grov korrupsjon knyttet til det internasjonale mobilselskapet Vimpelcom der han var toppsjef fra sommeren 2011 frem til våren 2015.

Lunder har hele tiden avvist å ha medvirket til korrupsjon og omtalte arrestasjonen og siktelsen som en personlig katastrofe da han forklarte seg for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i mai ifjor.

Ved spørsmålet om varetektsfengsling av Lunder i forbindelse med arrestasjonen i 2015, fastslo dommerne både i Oslo tingrett og i Borgarting lagmannsrett at Jo Lunder som toppsjef i Vimpelcom personlig ga klarsignal til utbetalinger som mest sannsynlig var en utilbørlig fordel ved kjøp av mobillisenser i Usbekistan høsten 2011. Spørsmålet var om det var skjellig grunn til å mistenke at Jo Lunder skjønte eller burde forstått dette, og både i tingretten og lagmannsretten var dommerne i tvil. I lagmannsretten delte de tre dommerne seg, der to under tvil konkluderte med at det ikke var skjellig grunn til å mistenke Lunder for korrupsjon.

– Jeg har hele tiden sterkt tilbakevist alle beskyldninger om min personlige medvirkning til korrupsjon. De er helt grunnløse. Jeg har tvert imot behandlet mistankene om korrupsjon korrekt og samvittighetsfullt, sa Lunder under høringen i Stortinget.

Penger til postkasseselskap

Saken har sitt utspring i Vimpelcoms inntreden i det usbekiske mobilmarkedet i 2006. Selskapet inngikk i den forbindelse en avtale med det Gibraltar-registrerte postkasseselskapet Takilant for å få tilgang på mobillisenser i landet. Dette selskapet har senere vist seg å ha tette bånd til den daværende presidentdatteren Gulnara Karimova.

Myndigheter i flere land innledet i 2012 etterforskning av Vimpelcom i forbindelse med overføringene til Takilant. Selskapet innrømmet i februar 2016 å ha betalt store beløp i bestikkelser i Usbekistan i perioden 2006-2011 og vedtok en rekordstor bot på 795 millioner dollar. I forbindelse med boten pekte det amerikanske justisdepartementet på svake rutiner og systemer i Vimpelcom som årsak til at det var mulig å bestikke Karimova med totalt 114 millioner dollar for å få tilgang på mobilmarkedet i landet.

Økokrim valgte i 2015 å åpne egen etterforskning i saken fordi Jo Lunder er norsk statsborger. Det er særlig en utbetaling i 2011 som har vært gjenstand for Økokrims interesse. Høsten 2011 ga daværende Vimpelcom-sjef Jo Lunder klarsignal til at Vimpelcom kunne overføre 30 millioner dollar til Takilant. Det er denne overføringen som har vært grunnlag for siktelsen. Ifølge Lunder skjedde den etter at Vimpelcoms amerikanske advokatfirma hadde gjort grundige korrupsjonsundersøkelser og gitt grønt lys til overføringen.

Avviser medvirkning

Lunder har hele tiden avvist å ha medvirket til korrupsjon. Da han forklarte seg for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i mai ifjor fortalte han blant annet at Vimpelcoms advokater hadde brukte seks uker på å undersøke korrupsjonsmistankene i 2011, og at dette førte til en rapport på 169 sider.

– Ingen avdekket svindelen. Det tok to år for verdens største justisdepartement å finne ut av denne svindelen. I lys av dette mener jeg det er helt absurd at jeg personlig er anklaget for medvirkning til korrupsjon, sa Lunder i høringen.

Lunder måtte gå av som konsernsjef for John Fredriksen etter siktelsen og har i etterkant ikke hatt verv som toppleder i næringslivet. Han uttalte til DN i forbindelse med høringen at han trodde det ville bli vanskelig å komme tilbake som toppleder i norsk næringsliv.

DN og svenske medier omtalte relasjonen mellom Takilant, Karimova og teleselskapene i landet høsten 2012. I september i år ble tre tidligere Telia-topper tiltalt for grov korrupsjon i Sverige i forbindelse med overføringer til Takilant. Karimova ble satt i husarrest i Usbekistan i 2013, men skal ifølge rapporter i media nå befinne seg i fengsel.

Saken er en del av en større internasjonal etterforsking av korrupsjon i Usbekistan. Teleselskapet VimpelCom har erkjent at det er begått korrupsjon, og har betalt 795 millioner dollar i bøter og inndragning til amerikanske og nederlandske myndigheter.

Økokrim har etterforsket hvilken kunnskap VimpelComs tidligere administrerende direktør hadde da han godkjente en transaksjonen hvor 30 millioner dollar ble overført til et selskap kontrollert av datteren til den tidligere presidenten i Usbekistan. Etterforskingen har vært omfattende med dokumentinnhenting og avhør i Nederland, Sveits og USA i tillegg til Norge. Det siste avhøret ble foretatt i USA i høst.

- Siktelsen er henlagt etter bevisets stilling. For å kunne ta ut tiltale må påtalemyndigheten være overbevist om skyld og at dette kan bevises i retten. Det er det samme beviskrav som gjelder for påtalemyndigheten som for domstolene, nemlig at enhver rimelig tvil skal komme siktede til gode, sier førstestatsadvokat Bård Thorsen i Økokrim.(Vilkår)