En bankkunde som stadig kjøper eiendommer til langt over sannsynlig verdi. En konto som plutselig mottar store pengesummer fra skatteparadiser. Et selskap som hyppig bytter adresse – til adresser som er vanskelige å verifisere.

Tegn som kan gi mistanke om hvitvasking krever at banker varsler myndighetene. I fjor sendte norske banker 6884 slike varsler til Økokrim. Det gir en laber økning fra årene før, tross av massiv oppmerksomhet gjennom 2018 for den kanskje største europeiske hvitvaskingsskandalen noensinne, i den estiske filialen av Danske Bank.

Til sammenligning sendte danske banker inn 26403 varsler i fjor – nær fire ganger så mange.

«Påfallende forskjell»

Professor i jus og økonomi ved Norges Handelshøyskole (Nhh) Tina Søreide mener statistikken er interessant.

– Det er ingen grunn til å tro at danske banker er utsatt for mange flere mistenkelige transaksjoner enn norske, sier hun.

– Det er en påfallende forskjell mellom de norske og de danske rapporteringstallene, særlig i lys av at risikoen for hvitvasking antagelig er ganske lik, men vi vet ikke om ansatte i de danske bankene overrapporterer eller om det er de norske bankene som underrapporterer.

Søreide tror Danske Bank-saken har vært en vekker for finansinstitusjoner i Danmark.

– Likhetene og nærheten mellom Norge og Danmark skulle imidlertid tilsi at saken ville gjøre alvorlighetsgraden tydeligere også for norske aktører.

Professoren skisserer flere mulige årsaker til lave rapporteringstall: Et komplisert regelverk, en oppfatning av at Økokrim ikke følger opp sakene godt nok, eller årsaker internt i banken, som tvetydige signaler fra ledelsen til personene som er i posisjon til å avdekke mistanker.

– Kanskje oppfatter de ansatte at rapportering er forbundet med en viss risiko for uønskede kostnader, slik som tap av viktige kunder som har store formuer uten at de har gjort noe ulovlig, sier Søreide.

Trend fortsetter i 2019

Leder for Økokrims enhet for finansiell etterretning, Sven Arild Damslora, påpeker at norske banker sender flere såkalte «mistenkelige transaksjoner»-rapporter til Økokrim enn tidligere.

– Men vi tror fortsatt at det kan være tilfeller som kunne vært rapportert og ikke rapporteres, sier han.

Finans Norge, hovedorganisasjonen for banknæringen i Norge, påpeker at antallet rapporter ikke nødvendigvis sier noe om kvaliteten på rapporteringssystemet.

– Norske banker tar forsøk på økonomisk kriminalitet svært alvorlig, legger ned svært store ressurser i dette, og det er også kommet strengere regler på hvitvaskingsområdet det siste året. Det viktigste er at man har systemer som kan fange opp forsøk på misbruk av bankene, at dette rapporteres til myndighetene, og at politiet har tilstrekkelig med ressurser til å følge opp og undersøke meldingene, sier Jan Erik Fåne, kommunikasjonsdirektør i Finans Norge.

Mistenksomheten hos norske banker ser ikke ut til å bråvokse i 2019: I de tre første månedene av 2019 sendte norske banker inn 1869 rapporter – 58 flere enn samme kvartal i fjor. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.