I løpet av kort tid har det utspilt seg et drama finansverden ikke har sett siden finanskrisen i 2008. For knappe to uker siden skjøt markedets forventninger til styringsrenten kraftig opp, men de ble raskt senket av en svært utfordrende uke for banksektoren.
Det gikk sjokkbølger gjennom verden da Silicon Valley Bank i USA kollapset, og på kontinentet ble den kriserammede sveitsiske banken Credit Suisse offer for uroen. Søndag kveld kom den dramatiske meldingen om at banken UBS kjøper sin sveitsiske konkurrent.
Samtidig jobber sentralbankene desperat med å senke inflasjonen. Mens markedet for bare et par uker siden så for seg at den amerikanske sentralbanken Fed ville klinke til med en såkalt «dobbel» renteheving på 0,5 prosentpoeng ved neste rentemøte, er det nå tvil om det i det hele tatt blir en renteheving. Også i Norge er renteforventningene kuttet, og markedet priser ikke lenger inn en rentetopp på 3,75 prosent, men snarere like over tre prosent.
Stor usikkerhet
Fasiten for hvor høy Norges Bank nå ser for seg at styringsrenten vil bli de neste årene, kommer torsdag, når sentralbanken legger frem ny rentebeslutning og ny prognose for renten fremover.
Seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken Capital Markets tror Norges Bank vil nøye seg med en renteheving på 0,25 prosentpoeng denne gangen. Det vil gi en styringsrente på tre prosent.
– Svekkelsen av den norske kronen gjør at Norges Bank ikke kan henge etter, sier Midtgaard.
I løpet av de siste månedene har kronen svekket seg kraftig mot flere valutaer, og den er nå langt svakere enn Norges Bank anslo i desember.
Midtgaard peker på at det også er et bredt basert prispress i norsk økonomi, at bedriftene i Regionalt nettverk-undersøkelsen tror på videre prispress, samtidig som det tar det før man ser effekten av en svakere krone og det økte prispresset det medfører.
– Norges Bank kan rett og slett ikke overse det. Situasjonen endrer seg fra time til time. Vi skal ikke utelukke at det blir en dobbelheving, men det er ikke vår hovedforventning, sier Midtgaard.
Hun og resten av økonomene i Handelsbanken venter at Norges Bank oppjusterer rentebanen til en rentetopp på 3,5 prosentpoeng i løpet av høsten.
Rentetopp på 3,75 prosent
Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea venter også at styringsrenten settes opp til 3,0 prosent, men blir ikke overrasket hvis sentralbanken slår til med en dobbel renteheving.
– Det er på grunn av den svake kronekursen. Den norske kroen er nå mer enn hele åtte prosent lavere enn Norges Bank så for seg i desember, noe som forsterker den importerte prisveksten og bidrar til lønns- og prisspiraler, sier Olsen.
Selv med pågående uro peker nøkkeltallene på at sentralbankene, både her hjemme og i utlandet, må sette opp renten, mener han.
– Vi tror at Norges Banks nye rentebane vil signalisere høy sannsynlighet for en rentetopp på 3,75 prosent i løpet av sommeren, sier Olsen.
Torsdag trosset den europeiske sentralbanken (ECB) uroen og slo til med en dobbel renteheving, som sentralbanksjef Christine Lagarde bare ti dager før hadde uttalt at var «veldig veldig sannsynlig», men markedet spriket voldsomt i forkant.
Flere bet seg imidlertid merke i at ECB ikke kom med noen signaler om renteutviklingen videre hverken i pressemeldingen eller på pressekonferansen som fant sted kort tid etter.
Banksektor og Fed
For porteføljeforvalter Shakeb Syed i DNB Asset Managment er rentetoppen i USA og Europa vel så viktig som rentebanen her hjemme.
Etter to dramatiske uker i banksektoren er alles øyne rettet mot den amerikanske sentralbankens rentemøte onsdag kveld norsk tid.
– Før denne uroen utfoldet seg, var det priset inn ganske bra med rentehevinger fremover. Vi mente da at styringsrenten neppe skulle bli særlig mye høyere enn det markedet da hadde priset inn, og dermed at det var mer sannsynlig at markedsrentene ville falle enn stige, sier han og legger til:
– Vi tok en posisjonering på det. Måten vi gjorde det på var å kjøpe globale obligasjoner med lang løpetid, og vi finansierte det med norske obligasjoner med kortere løpetid. Når vi gjorde dette, betyr det også at vi mente toppen i markedsrentene her hjemme var lenger unna enn rentetoppen i USA.
Selv om det traff bra, og markedet nå priser inn en rentetopp i USA som er ned nesten et helt prosentpoeng fra forrige uke, hadde ikke Syed nødvendigvis regnet med at bankkollaps, eller frykten for det, skulle drive den nedover.
Han er ikke i tvil om at oppmerksomheten vil rettes mot banksektoren, utviklingen i Credit Suisse og frykten i markedet i uken som kommer.
– Det er uklart hvordan situasjonen vil utfolde seg. Vi tror det vi ser nå er enkelthendelser i en del av banknæringen som er nisjepreget. Vi tror ikke det er starten på en systemkrise. Man har bedre regulatoriske forhold som gir bedre oversikt over risikoen i finans- og banksektoren, som vil si at det er færre lik i skapene enn under siste finanskrise.
Midt i den største bankkonkursen siden finanskrisen så sikret amerikanske myndigheter likviditet og tok kontroll over kundeinnskuddene i Silicon Valley Bank forrige fredag. Syed peker imidlertid på en joker som ingen kan kontrollere:
– Ingen kan forutse psykologi. «Animal spirit» kan løpe løpsk. Hvis frykten rår, selv om det ikke nødvendigvis er grunn til det, kan den overta og man kan da ikke utelukke at folk strømmer til for å ta ut innskuddene sine. Jeg er veldig ydmyk på at jeg ikke klarer å forutse psykologi.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.