Det har vært tøffe år for rederikonsernet Taubåtkompaniet siden oljeprisfallet startet i 2014. Hvert år siden har endt med store underskudd, og samlet er det tapt over to milliarder kroner før skatt de siste ti årene. Verst gikk det i bunnåret 2016, da resultatet viste et tap på nær 800 millioner kroner.
Da DN snakket med reder Ole Torberg Bjørnevik i fjor sommer, så han klare tegn til bedring og spådde at 2018 ville ende med det første overskuddet siden 2013. Slik gikk det ikke, og fjoråret endte med et nytt underskudd før skatt på 275 millioner kroner.
– Markedet har ikke kommet tilbake slik vi trodde. Resultatet for 2018 ble derfor dårligere enn vi hadde ventet, sier Bjørnevik.
Det er særlig virksomheten knyttet til offshore service-skip i selskapet Boa Offshore som tynger resultatet.
– Det er altfor mange båter i markedet, og det tar lang tid før disse blir absorbert, sier Bjørnevik
Låneforfall på to milliarder
Etter lange og tøffe forhandlinger med kreditorene ble Boa Offshore sommeren 2017 enig med obligasjonseierne om at forfallet av et lån på drøyt to milliarder kroner ble skjøvet til desember 2020. Håpet var at selskapet innen da ville være ute av krisen, men dette håpet er nå i ferd med å glippe.
– Markedet er fortsatt ikke friskmeldt og 2019 ligger trolig an til å bli like dårlig som fjoråret, sier Bjørnvik.
Dermed spøker det for låneforfallet neste år.
– Obligasjonslånet forfaller i desember 2020, og vi forhandler om å få til en restrukturering av dette. Det er jo en stund til, men tiden begynner jo å gå fort, så vi håper å komme frem til en løsning snart, sier Bjørnevik
Etter nok et år med sviende tap gikk Taubåtkompaniet ut av 2018 med en negativ egenkapital på over 405 millioner kroner, og nær 3,4 milliarder kroner i langsiktig gjeld.
– Nei, vi er ikke nødt til å gjøre noe med egenkapitalsituasjonen i år. Det er merverdier i tonnasjen sammenlignet med bokført verdi, sier Bjørnevik
Tvunget til å selge skip
Restruktureringen av Boa Offshore i 2017 forutsatte salg av ankerhåndteringsfartøyene «Boa Jarl» og «Boa Bison». Disse skulle ifølge avtalen ha vært solgt innen utgangen av 2017. Men dette lot seg ikke gjøre.
– Markedet er så dårlig at det finnes jo ikke kjøpere. Da blir det vanskelig å selge denne typen skip, sier Bjørnevik.
De to skipene ble i fjor høst på nytt lagt i opplag, og der ligger de fortsatt.
I begynnelsen av april ble det klart at obligasjonseieren i Boa Offshore hadde mistet tålmodigheten og tvang frem et salg av de to seismikkskipene «Boa Thalassa» og «Boa Galatea» isteden.
Det var seismikkselskapet Seabird Exploration som kjøpte de to skipene for totalt 185 millioner kroner.
– Denne summen reduserer låneforfallet i 2020, sier Bjørnevik
– Var det synd å se de to båtene forsvinne?
– Nei, for så vidt ikke. De ble jo solgt til markedspris, så det er en «fair deal», sier Bjørnevik
– Hvorfor var det enklere å selge «Thalassa» og «Galatea», fremfor «Jarl» og «Bison»?
– Nei, det er jo et bedre marked for de båtene. «Thalassa» går jo på en kontrakt, så da er det jo et mer attraktivt kjøp, sier Bjørnevik
Tjener på fregatt-berging
Taubåtkompaniet består av en rekke skipseiende selskaper innenfor de tre segmentene taubåter, lektere og offshore service-skip.
Konsernets virksomhet knyttet til lektere og taubåter har klart seg bedre gjennom de siste årene siden aktivitetene i disse markedene er mindre avhengige av oljeprisen.
På tampen av 2018 fikk Boa Offshore oppdraget med å berge den forulykkede fregatten KNM «Helge Ingstad». Dette var et lønnsomt oppdrag som vil gi effekter for hele 2019.
– Vi kan ikke gå ut med inntektene for dette oppdraget, men det vil gi et bra positivt resultat, sier Bjørnevik.
Selskapet Boa Tugs, som drifter slepebåter, hadde i første kvartal driftsinntekter på 290 millioner kroner, og sto dermed for tre fjerdeler av inntektene i hele Boa-konsernet.
– Slepebåtvirksomheten har sett ekstraordinært høy aktivitet på grunn av bergingskontrakten for Helge Ingstad, skrev Boa Offshore i sin kvartalsrapport.
Boa Offshore-konsernet hadde i første kvartal 2019 et driftsoverskudd på 26,6 millioner kroner, mot et driftsunderskudd på 43 millioner i samme kvartal året før. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.