Da Øystein Løseth overtok styringen i den svenske energikjempen Vattenfall i 2010, kan situasjonen sammenlignes med Statoils i dag. Forgjengeren hadde da kjøpt opp utenlandske selskaper for oppunder 150 milliarder kroner. Så falt prisene i 18 kvartaler på rad.
Da Løseth sluttet i oktober ifjor, hadde han redusert antall ansatte fra 40.000 til 30.000, skrevet ned 75 milliarder svenske kroner og delt selskapet i to. For jobben fikk han med seg 90 millioner svenske kroner.
Han kom inn i Statoil-styret to uker før Helge Lund gikk av ifjor høst. De første to ukene falt oljeprisen ti dollar. Siden toppen er oljeprisen halvert, og det samme er verdien av investeringene i skifergass- og olje og tjæresand, som Statoil har betalt over 100 milliarder kroner for. Det var den viktigste forklaringen på at Statoil tapte 35 milliarder kroner i første kvartal.
Vurdert for høyt
– Vi har vurdert disse verdiene for høyt og har valgt å skrive dem ned. Nå har vi en posisjon i USA som er god å satse fra. Jeg velger å se fremover. Vi har det vi har, sier Øystein Løseth.
Fem dager før han tiltrer som styreleder i Statoil, møter han DN i et av Statoils store ishvite møterom på Fornebu. På høyre side sitter Statoils kommunikasjonssjef Jannik Lindbæk jr.
Løseth har ingen planer om å si noen som ikke er trygt forankret i Statoils vedtatte strategi.
– Dette er ikke dagen for høyttenkning eller personlige vurderinger. Strategien ligger fast.
På spørsmål om Statoil blir en ny ryddejobb, svarer han at styret og ledelsen samarbeider om å utvikle verdiene best mulig.
– Det skal være en langsiktighet i det vi gjør og ingen skippertaksmentalitet.
Paralleller
Løseth har ingen problemer med å se likheten mellom Statoil og Vattenfall. Til nå er 3500 ansatte i Statoil sparket eller på vei ut.
– Det er noen paralleller, ja. Begge steder har prisfall gjort det nødvendig å kutte kostnader for å sørge for god lønnsomhet, og en del av verdiene måtte skrives ned. Jeg synes Statoil har vært tidlig ute med å tilpasse seg lavere priser, sammenlignet med andre i bransjen.
Løseth har ikke sett tegn til at Statoil har vært den fremste til å drive opp kostnadene, slik mange underleverandører har hevdet.
– Det er vanskelig å peke ut én aktør. Bransjen har hatt et generelt høyt kostnadsnivå. Nå tar Statoil tak i det i samarbeid med bransjen
– Statoil har vært i vekst i 40 år. Hva gjør det med organisasjonen å skulle kutte?
– Oljeprisen har alltid svingt mye. Jeg tror de ansatte er vant til omstilling og endringer. Kostnadskutt og nedbemanning er alltid krevende og skaper usikkerhet. Men jeg synes ledelsen er god til å forklare og iverksette.
Tror det er nok
– Når er det nok?
– Vi tror det er tilstrekkelig med det som er igangsatt. Men vi kan ikke utelukke nye kutt. Ledelsen har den fleksibilitet som er nødvendig i de forskjellige scenarioer, særlig ved at flere feltutbygginger er utsatt, sier Løseth.
Det er kjent at Johan Castberg-feltet i Barentshavet, som har vært utsatt to ganger, ikke er lønnsomt med dagens oljepris, og det samme gjelder Snorre 2040.
– Statoil har lenge spesialisert seg på prosjekter på store dyp, som tilsier at mange er for dyre å bygge ut på dagens oljepris.
– Vil det føre til at Statoil vil satse mer på utvinning på land?
– Vi fortsetter å lete som før, og jobber for å få lønnsomme prosjekter. Jeg har tillit til at vi har en god portefølje. Hele industrien må jobbe for å få ned kostnadene på nye prosjekter. Der har vi en felles interesse. Vi får se hvor vi treffer og hva administrasjonen kommer opp med.
Strategien fast
– Er du komfortabel med Statoils satsing på skiferolje- og gass i USA?
– Ukonvensjonell olje og gass er kommet for å bli, og det er noe vi skal drive med fremover. USA er et viktig land å være i, og vi kan få nytte av teknologien på andre områder. Jeg overlater til ledelsen å komme med forslag.
– Hvor skal veksten komme?
– Strategien ligger fast. Vi anslår at vi opprettholder aktiviteten på norsk sokkel på dagens nivå frem til 2030. Da venter vi at produksjonen vil falle. Trykket på nye funn utenfor Norge er like høyt som før, men vi må jobbe for å kutte kostnader, slik at feltene blir lønnsomme med en lavere oljepris enn tidligere.
Dette arbeidet er allerede godt i gang.
Avventer
Statoils konsernsjef Eldar Sætre har etablert fornybar energi som et eget forretningsområde, og skal i løpet av høsten komme med forslag til ny strategi. Fra Vattenfall er Løseth godt kjent med vindkraft.
– Vi håper det vil utvikle seg til å bli et godt ben for Statoil. Vi må bruke litt tid, og ikke være for utålmodige. Vi avventer forslaget fra administrasjonen, så får vi se.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.