I stortingshøringen tirsdag om Oljefondet, gjorde finansminister Siv Jensen (Frp) det klart at hun ikke vil ha noe av investeringer i unotert infrastruktur i Oljefondet.

Et stortingsflertall av Arbeiderpartiet, KrF og Venstre har vært positive til at Oljefondet skal kunne investere i infrastruktur, men får nå altså «nei» for andre året på rad.

– Jeg vil advare mot å legge andre føringer på investeringene enn det finansielle, sier Jensen med henvisning til partier og miljøorganisasjoner som ønsker investeringer i eksempelvis solparker.

Lytter ikke til Oljefondet

Siv Jensen frykter spesielt for fondets omdømmerisiko. Investeringer i unotert infrastruktur, betyr at fondet skal kunne investere i rørledninger, solparker og veiprosjekter gjennom selskaper utenfor børs.

Men hun holder døren litt på gløtt:

– Det kan hende vi kan åpne opp for det på et senere tidspunkt. Dette og andre spørsmål er noe vi løpende vurderer, men igjen så koker det ned til en risikoavveining. Nå er det rett og slett for stor risiko, sier Jensen.

I 2015 valgte Jensen å nedsette et ekspertutvalg for å se nærmere på problematikken etter press fra stortingspolitikere og miljøorganisasjoner. Utvalget konkluderte i 2015 med at regjeringen bør gi Oljefondet grønt lys til å gå inn i infrastruktur. 

Da Jensen la frem stortingsmeldingen i fjor, endte hun likevel med å si nei til slike investeringer.

Oljefondssjef Yngve Slyngstad var på plass tirsdag under den årlige stortingshøringen om Oljefondet i finanskomiteen. Foto:
– Oljefondssjef Yngve Slyngstad var på plass tirsdag under den årlige stortingshøringen om Oljefondet i finanskomiteen. Foto: (Foto: Per Thrana) Mer...

Norges Bank og Oljefond-ledelsen har gitt råd om investeringer i unotert infrastruktur ved to anledninger på forespørsel fra departementet. Der har de begge gangene argumentert for at fondet bør få investere i infrastrukturprosjekter. Banken ønsker også å investere i fornybar infrastruktur, eksempelvis vindmøller og solparker.

– Er dere skuffet over vurderingen fra departementet, Olsen?

– Nei, vi har ikke den typen uttrykk, vi bare forholder oss til det mandatet vi har, sier Olsen til DN.

Arbeiderpartiets finanspolitiske talskvinne Marianne Marthinsen gir foreløpig opp kampen mot Jensen og departementet.

– Vi er i all hovedsak enig i de vurderingene som kommer fra departementet nå, og kommer ikke til å ta dissens eller mene at vi skal gå raskere frem. Det handler om at vi ikke har et godt nok bilde av risikoen knyttet til den typen investeringer, sier Marthinsen til DN.

Vil øke aksjeandelen

Hvorvidt aksjeandelen i fondet skal økes til 70 prosent, havnet i skyggen tirsdag av diskusjoner om infrastruktur.

I stortingsmeldingen foreslår Finansdepartementet å øke aksjeandelen fra dagens 62,5 prosent til 70 prosent.

Det er den samme andelen som et ekspertutvalg foreslo i fjor. Kun lederen for utvalget, Knut Anton Mork, tok dissens. Mork mener aksjeandelen bør senkes til 50 prosent, og tror det vil utsette fondet for langt mindre risiko enn 70 prosent.

Jensen viser til forslaget om å øke aksjeandelen til 70 prosent, og at investeringer i infrastruktur på toppen av dette vil utsette fondet for altfor stor risiko fremover.

– Vi mener at et åpent og politisk forankret statlig fond ikke er særlig godt egnet til å bør denne typen risiko. Og fondets samlede risiko vil gå opp med 70 prosent i aksjer, sier Jensen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.